Forbrukerkjøpsloven § 16: når har en vare en mangel?

Forbrukerkjøpsloven § 16 er en hjørnestein i norsk forbrukerrett, da den definerer hva som utgjør en mangel i et forbrukerkjøp. Denne paragrafen er av avgjørende betydning for å avgjøre om en forbruker har rett til å reklamere og gjøre gjeldende ulike misligholdsbeføyelser, som retting, omlevering, prisavslag eller heving av kjøpet.

Forbrukerkjøpsloven § 16. Mangel

Tingen har en mangel dersom

a. den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, med mindre det er avtalt unntak fra kravene i samsvar med § 15 annet ledd
b. selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet
c. den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på samme eller tilsvarende måte som de ble fremsatt, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet
d. bruken av tingen hindres eller begrenses som følge av krenkelse av en tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett, panterett eller immaterialrett, om ikke annet er avtalt.

Første ledd bokstav c gjelder tilsvarende for opplysninger noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren viser at han eller hun verken kjente til eller med rimelighet kunne ha kjent til opplysningene.

Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe som har sin årsak i materialer som er levert av forbrukeren. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren på grunn av materialenes uegnethet burde ha frarådet bruken av dem.

I denne artikkelen vil vi dykke ned i forbrukerkjøpsloven § 16 og gi en omfattende og detaljert analyse av dens innhold. Vi vil belyse de ulike mangelskriteriene, se på unntakene fra disse og utforske de praktiske konsekvensene for både forbrukere og selgere. Vi starter med å se på tabellen under, som gir en oversikt over det hele.

Oversikt over mangelskriterier

Hva er en mangel i forbrukerkjøpslovens forstand?

En mangel i forbrukerkjøpslovens forstand oppstår når en vare ikke lever opp til de forventningene en forbruker med rimelighet kan ha til den. Dette kan skyldes en rekke faktorer, som for eksempel:

• Funksjonssvikt: Varen fungerer ikke slik den skal, for eksempel en TV som ikke slår seg på eller en kaffetrakter som ikke varmer opp vannet.

• Feil eller skader: Varen har synlige eller skjulte feil eller skader, for eksempel en sprekk i et glassbord eller en løs skrue i en barnestol.

• Avvik fra avtalen: Varen samsvarer ikke med det som er avtalt mellom forbrukeren og selgeren, for eksempel feil farge på en genser eller feil størrelse på en sykkel.

• Brudd på lovnader: Varen lever ikke opp til de lovnadene selgeren har gitt, for eksempel en mobiltelefon som er annonsert med en batteritid på 24 timer, men som bare varer i 12 timer.

De fire mangelskriteriene i forbrukerkjøpsloven § 16

Forbrukerkjøpsloven § 16 oppstiller fire hovedkriterier for når en vare skal anses å ha en mangel:

a. Avvik fra kravene i § 15

Dette mangelskriteriet er det mest generelle og omfatter alle tilfeller der varen ikke oppfyller de kravene som er stilt til den i forbrukerkjøpsloven § 15. Disse kravene kan deles inn i følgende kategorier:

• Generelle krav: Tingen skal passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, ha de egenskaper og funksjoner som er vanlige for ting av samme type, og være av samme kvalitet som en prøve eller modell som selgeren har vist frem.

• Spesielle krav: Tingen skal passe til et bestemt formål som forbrukeren har gjort selgeren kjent med, dersom selgeren har akseptert dette, og være i samsvar med offentligrettslige krav.

Eksempel: En forbruker kjøper en ny bærbar PC som er annonsert med en batteritid på 8 timer. Etter bare 4 timer er batteriet tomt. Dette er et avvik fra de generelle kravene til batteritid for en bærbar PC, og vil derfor utgjøre en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav a, jf. § 15.

Unntak: Det kan avtales unntak fra kravene i § 15, men dette må skje på en tydelig måte, og forbrukeren må uttrykkelig akseptere avviket. For eksempel kan en selger selge en vare med en kjent skade til redusert pris, dersom forbrukeren er gjort oppmerksom på skaden og aksepterer å kjøpe varen til tross for dette.

b. Forsømmelse av opplysningsplikt

Dette mangelskriteriet omhandler tilfeller der selgeren har unnlatt å opplyse forbrukeren om viktige forhold ved tingen eller dens bruk. For at det skal foreligge en mangel på dette grunnlaget, må tre vilkår være oppfylt:

• Kunnskapsplikt: Selgeren burde kjenne til det aktuelle forholdet.

• Relevans: Forbrukeren hadde grunn til å regne med å få opplysning om forholdet.

• Påvirkning: Unnlatelsen av å gi opplysning kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Eksempel: En forbruker kjøper en brukt sykkel av en privatperson. Selgeren unnlater å opplyse om at sykkelen har en skade på rammen som gjør den ustabil. Selgeren visste om skaden, og forbrukeren hadde grunn til å regne med å få opplysning om dette. Dersom forbrukeren hadde visst om skaden, ville han eller hun ikke kjøpt sykkelen. I dette tilfellet vil det foreligge en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav b.

c. Avvik fra gitte opplysninger

Dette mangelskriteriet omfatter tilfeller der varen ikke samsvarer med de opplysningene selgeren har gitt om den, enten i markedsføring eller på annen måte. For at det skal foreligge en mangel på dette grunnlaget, må selgeren ikke kunne vise at:

• Retting: Opplysningene ble rettet på en tydelig måte før kjøpet ble inngått.

• Mangel på påvirkning: Opplysningene ikke kan ha virket inn på kjøpet.

Eksempel: En forbruker kjøper en ny TV som er annonsert med en skjermstørrelse på 55 tommer. Når TV-en leveres, viser det seg at skjermen bare er 50 tommer. Dette er et avvik fra de opplysningene som er gitt om TV-en, og vil derfor utgjøre en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav c.

d. Rettsmangler

Dette mangelskriteriet omhandler tilfeller der forbrukerens bruk av tingen hindres eller begrenses som følge av at en tredjeperson har en rett i tingen. Dette kan for eksempel være:

• Eiendomsrett: Tingen er stjålet, og den rettmessige eieren krever den tilbake.

• Panterett: Det er pant i tingen, og panthaveren krever å få realisert pantet.

• Immaterialrett: Tingen krenker en tredjepersons immaterialrett, for eksempel et patent eller et varemerke.

Eksempel: En forbruker kjøper en brukt bil. Det viser seg at det er pant i bilen, og panthaveren krever å få realisert pantet. Dette hindrer forbrukerens bruk av bilen, og vil derfor utgjøre en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav d.

Unntak: Det kan avtales at kjøperen skal overta tingen med den begrensning tredjemanns rett medfører. For eksempel kan en selger selge en bil med pant i den til redusert pris, dersom forbrukeren er gjort oppmerksom på pantet og aksepterer å kjøpe bilen til tross for dette.

Tilleggsregler og unntak

Forbrukerkjøpsloven § 16 inneholder også noen tilleggsregler og unntak som er viktige å merke seg:

• Opplysninger fra andre: Bestemmelsen i § 16 bokstav c gjelder tilsvarende for opplysninger som er gitt av andre enn selgeren, for eksempel produsenten eller importøren, dersom opplysningene er gitt på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Selgeren kan imidlertid unngå mangelsansvar dersom han eller hun kan vise at de uriktige opplysningene ikke var kjent for selgeren, og at selgeren heller ikke med rimelighet kunne ha kjent til dem.

• Materialer levert av forbrukeren: Forbrukeren kan som hovedregel ikke gjøre gjeldende som en mangel noe som har sin årsak i materialer som er levert av forbrukeren. Dette gjelder for eksempel dersom forbrukeren leverer stoff til en skredder for å få sydd en dress, og stoffet viser seg å være av dårlig kvalitet. Unntaket fra denne regelen er dersom selgeren på grunn av materialenes uegnethet burde ha frarådet forbrukeren å bruke dem.

Forhold til andre lovbestemmelser

Forbrukerkjøpsloven § 16 må ses i sammenheng med en rekke andre bestemmelser i loven, som alle er viktige for å avgjøre om en forbruker har rett til å reklamere og gjøre gjeldende ulike misligholdsbeføyelser.

§ 15: Denne paragrafen definerer de generelle og spesielle kravene til tingens egenskaper, som danner grunnlag for mangelsvurderingen etter § 16 bokstav a.

§ 18: Denne paragrafen regulerer tidspunktet for mangelsbedømmelsen og bevisbyrden for at det foreligger en mangel. Hovedregelen er at mangelen må ha vært til stede på det tidspunktet risikoen for tingen gikk over på forbrukeren.

§ 27: Denne paragrafen fastsetter reklamasjonsfristene, som forbrukeren må overholde for å kunne gjøre mangelen gjeldende. Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, og senest innen to år etter at tingen ble levert.

§§ 29–30: Disse paragrafene regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering av tingen (avhjelp). Selgeren kan bare nekte å avhjelpe mangelen dersom det er umulig eller vil påføre selgeren uforholdsmessig store kostnader.

§ 31: Denne paragrafen regulerer forbrukerens rett til å kreve prisavslag dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres. Prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand.

§ 32: Denne paragrafen regulerer forbrukerens rett til å heve kjøpet dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres, og mangelen er vesentlig.

§ 33: Denne paragrafen regulerer forbrukerens rett til å kreve erstatning for tap som følge av mangelen.

Oppsummering

Forbrukerkjøpsloven § 16 er en hjørnestein i norsk forbrukerrett. Den definerer hva som utgjør en mangel i et forbrukerkjøp og er avgjørende for å fastslå om en forbruker har rett til å reklamere og benytte seg av ulike misligholdsbeføyelser. Bestemmelsen inneholder fire hovedkriterier for når en vare har en mangel, samt noen tilleggsregler og unntak. Både forbrukere og selgere bør sette seg godt inn i denne paragrafen for å forstå sine rettigheter og plikter i forbindelse med kjøp av varer.