Granneskjønn etter naboloven § 7

§ 7.

Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka.

Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med lova.

Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13.

Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b).

Hva er et granneskjønn?

Et granneskjønn er en rettslig prosess der en nøytral tredjepart – skjønnsretten – skal avgjøre tvister mellom naboer om hvordan et tiltak bør settes i verk for at det ikke skal komme i strid med naboloven. Formålet med granneskjønn er å sikre at et tiltak ikke blir til unødvendig skade eller ulempe for naboer. Et granneskjønn skal alltid holdes før tiltaket settes i verk.

Hvem kan kreve granneskjønn?

Både den som skal sette i verk et tiltak, og den som vil bli berørt av tiltaket, kan kreve granneskjønn. Dersom det er andre enn den som skal sette i verk tiltaket som krever skjønn, må de gjøre dette innen fire uker etter at de fikk varsel om tiltaket.

Når kan man kreve granneskjønn?

Man kan kreve granneskjønn i alle tilfeller der et tiltak kan tenkes å komme i strid med naboloven. Det er ikke nødvendig at det er klart at tiltaket er ulovlig, det er nok at det foreligger en risiko for at det kan bli til skade eller ulempe for naboen.

Praktiske eksempler på tiltak som kan føre til granneskjønn

• Graving: Dersom en nabo skal grave for å sette opp en ny bygning, kan det være fare for at gravingen vil føre til setningsskader på den andre naboens hus.

• Bygging: Dersom en nabo skal sette opp en ny bygning, kan det være fare for at bygningen vil skygge for solen på den andre naboens eiendom.

• Trefelling: Dersom en nabo skal felle et tre, kan det være fare for at treet vil falle over på den andre naboens eiendom.

Når kan retten avvise krav om granneskjønn?

Retten kan avvise krav om granneskjønn når kravet ikke har rimelig grunn. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom tiltaket ikke på noen måte kan tenkes å medføre skade eller ulempe for naboen.

Kan tiltakshaveren sette i verk tiltaket før skjønnet er avgjort?

Nei, når skjønn er krevd, kan ikke tiltaket settes i verk uten særskilt samtykke fra skjønnsretten. Dette gjelder inntil det foreligger en endelig avgjørelse i skjønnssaken.

Hva kan skjønnsretten bestemme?

Skjønnsretten kan bestemme hvordan tiltaket bør settes i verk for at det ikke skal stride mot naboloven.

Skjønnsretten kan blant annet:

• Bestemme hvor tiltaket skal plasseres.

• Bestemme hvilke materialer som skal brukes.

• Bestemme hvilke tider på døgnet tiltaket kan utføres.

Forbud mot tiltaket

Skjønnsretten kan forby tiltaket dersom det er klart at det vil stride mot naboloven. Skjønnsretten kan også forby tiltaket dersom det er fare for at det vil forårsake alvorlig skade på naboeiendommen.

Kan skjønnsretten bestemme noe annet?

Ja, skjønnsretten kan også ta avgjørelse om førehandstrygd for ansvar etter naboloven § 9. Likeledes kan skjønnsretten ta avgjørelse om nødvendige forholdsregler etter naboloven § 5 og om fordeling av kostnader etter naboloven § 13.

Eksempel fra rettspraksis

Avgjørelsen i HR-2020-2186-A Tømmertransport illustrerer en konkret anvendelse av naboloven § 7.

Saken gjaldt en tvist om omfattende tømmertransport gjennom tunet på et gårdsbruk overskred tålegrensen i naboloven § 2. Eidsivating lagmannsrett kom til at mye talte for at tålegrensen var overskredet. Lagmannsretten hadde imidlertid ikke behandlet konsekvensene for skogeieren av de fastsatte begrensningene, og hadde følgelig heller ikke foretatt noen konkret avveining av partenes motstridende interesser og behov. Disse manglene var en rettsanvendelsesfeil. Da Høyesterett ikke hadde tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til tålegrensen i lys av en interesseavveining mellom partene, ble lagmannsretten dom opphevet.

Lagmannsretten skulle i den nye behandlingen vurdere tålegrensen i lys av de konkrete ulempene for eieren av gårdsbruket og skogeierens behov for å utnytte veien til tømmertransport. Partene kunne kreve granneskjønn for å få en rettslig avgjørelse om hvordan transporten burde gjennomføres, for eksempel ved å fastsette bestemte tider på døgnet kjøringen kunne finne sted.

Når kan man ikke kreve granneskjønn?

Man kan ikke kreve granneskjønn når tiltaket har oreigningsrett, jf. naboloven § 10 første stykket bokstav (b). I slike tilfeller vil spørsmålene om hvordan tiltaket bør utføres, bli avgjort i oreigningssaken.

Oppsummering

Granneskjønn er en viktig rettslig mekanisme som sikrer at naboer blir hørt før tiltak som kan komme i strid med naboloven, settes i verk.

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]