Naboloven § 5 — Naboansvaret ved graving, sprengning og lignende

Innledning

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]

Denne artikkelen tar for seg den objektive ansvarsregelen i naboloven § 5:

§ 5.

Ingen må sette i verk graving, bygging, sprenging eller lignende, uten å sørge for turvande forholdsregler mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeiendom.

Bestemmelsen pålegger den som utfører visse typer tiltak, som for eksempel graving og sprengning, en plikt til å sørge for at arbeidet ikke medfører skade på naboeiendommen.

Forarbeidene til naboloven § 5

Forarbeidene til naboloven § 5 gir viktig informasjon om hvordan bestemmelsen skal forstås.

NOU 1957:3

Sivillovbokutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 10. april 1953) drøftet erstatningsansvaret i Rådsegn 2 – Om eigedomsretten i grannehøve.
Utvalget uttalte at det etter daværende nabolov gjaldt et «objektivt ansvar for dei fleste slag granneskade». Utvalget gikk inn for objektivt skadebotansvar over hele linja. Utvalget pekte på at «[h]an vert ikkje i noko tilfelle verre faren enn om han sjølv hadde ått det som skaden råkar».

Ot.prp.nr.24 (1960-61)

I Ot.prp. nr. 24 (1960–1961) side 34 siterer departementet fra høringsuttalelsen til Den Norske Sakførerforening, der foreningen gir uttrykk for at den forstår utvalgets forslag slik at selv om «den som foretar slike arbeider som er nevnt i § 3 [lovens § 5] foretar alle tenkelige sikringstiltak, blir han ansvarlig for den skade som påføres naboeiendommen – selvsagt med den begrensning at det bare er den adekvate skade som skal erstattes». Foreningen sluttet seg til synspunktet om at «det ikke [vil] være noen særlig urett om den som har fordelen av tiltaket må bære den skade dette fører med seg». Til dette sier departementet på side 35:

«Sakførerforeninga og Utvalet er – det ein kan sjå – samde i at det bør vere objektivt ansvar for skade som er valda med graving, bygging, sprenging e.l., og det jamvel om tiltakshavaren hadde sytt for føregjerder som han måtte tru var forsvarlege. Departementet er òg samd i det. Resultatet fylgjer truleg beint fram av § 2 jamført med § 9 i framlegget, og det skulle ikkje ha noko å seie om ein i § 9 viser eller ikkje viser til § 5.»

Naboansvaret

I tråd med forarbeidene inneholder naboloven § 9 en regel om objektivt erstatningsansvar, der første ledd første punktum lyder slik:

§ 9. Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2–5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.

Bestemmelsen inneholder ikke noe krav til skyld. Ansvar etter § 9 forutsetter imidlertid at skaden eller ulempen er lidd «i strid med» noen av bestemmelsene i §§ 2 til 5.

Hvem er ansvarlig?

Bestemmelsen i § 5 pålegger den som «setter i verk» tiltak som graving, sprenging eller lignende, en plikt til å sørge for at arbeidet ikke medfører skade på naboeiendommen.

Tiltakshaver

Tiltakshaver er den som tar initiativ til arbeidet, for eksempel en grunneier som bestiller bygging av et hus på sin eiendom.

Entreprenør

En entreprenør, som for eksempel et byggefirma eller et gravefirma, kan også ha plikt til å sørge for nødvendige sikringstiltak for å unngå skade på naboeiendommen, selv om entreprenøren ikke er den som har tatt initiativ til arbeidet.

Hva menes med «turvande forholdsregler»?

Bestemmelsen gir ingen konkrete anvisninger på hva som skal til for at tiltaket ikke skal være i strid med § 5. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre skade på naboeiendommen, se naboloven § 2 annet ledd:

§ 2. […] I avgjørelsen om noe er urimelig eller uturvande, skal det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen. Det skal jamvel tas omsyn til naturmangfaldet på staden.

Tiltaket vil ikke være i strid med § 5 dersom alle rimelige og nødvendige forholdsregler er tatt, selv om tiltaket likevel skulle føre til skade på naboeiendommen.

Hvilke tiltak omfattes av bestemmelsen?

Bestemmelsen angir uttrykkelig at den gjelder for «graving, bygging, sprenging». I tillegg skal den gjelde for «lignende» tiltak. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om tiltaket omfattes av bestemmelsen.

Eksempler

Følgende tiltak vil typisk kunne omfattes av naboloven § 5:

• Graving av byggegrop: Dersom gravingen medfører setningsskader på naboeiendommen, kan tiltakshaver eller entreprenør bli erstatningsansvarlig.

• Sprengningsarbeider: Dersom sprengningen medfører rystelser som fører til skade på naboeiendommen, kan tiltakshaver eller entreprenør bli erstatningsansvarlig.

• Felling av trær: Dersom treet faller over på naboeiendommen, kan tiltakshaver eller den som felte treet, bli erstatningsansvarlig.

Vurderingen av om tålegrensen er overskredet

Det sentrale vurderingstemaet etter naboloven § 5 er om tiltaket har medført en skade eller ulempe som det er «urimelig eller uturvande» at naboen skal tåle, se naboloven § 2 første ledd:

§ 2. Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

Ved vurderingen av om noe er urimelig, skal det etter naboloven § 2 tredje ledd legges vekt på:

• Om tiltaket er ventelig etter forholdene på stedet

• Om tiltaket er verre enn det som pleier å følge av vanlige bruks- eller driftsmåter på stedet

§ 2. […] I avgjørelsen om noe er urimelig, skal det videre legges vekt på om det er ventelig etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlige bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke er uttømmende vilkår for at tålegrensen skal være overskredet. Også andre momenter kan ha betydning. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Sammenhengen mellom naboloven § 5 og naboloven § 9

Det følger av ordlyden i naboloven § 9 første ledd at erstatningsansvaret er betinget av at det er voldt skade eller ulempe «i strid med» noen av bestemmelsene i §§ 2 til 5.

§ 9. Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2–5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.

Forarbeidene til naboloven legger til grunn at erstatningsansvaret utløses av at tiltaket har resultert i en skade som det er urimelig eller unødvendig at den skadelidte naboen skal tåle, selv om den ansvarlige har foretatt en risikovurdering som tilfredsstiller alle rimelige krav, og har iverksatt alle de forholdsregler som en slik vurdering skulle tilsi, se HR-2023-2420-A.

Eksempel

I HR-2023-2420-A oppsto det store setningsskader på en naboeiendom etter boring av en energibrønn. Høyesterett la til grunn at boringen var årsak til skadene. Høyesterett la til grunn at erstatningsansvaret etter naboloven § 9 ble utløst av at tiltaket hadde resultert i en skade som det var urimelig eller unødvendig at den skadelidte naboen skulle tåle, selv om det ikke var noe subjektivt å bebreide den som hadde iverksatt tiltaket. Ved den konkrete vurderingen ble det ansett som utvilsomt at resultatet av brønnboringen var urimelig, slik at tålegrensen i naboloven § 2 var overskredet.

Konklusjon

Naboloven § 5 pålegger tiltakshavere og entreprenører en plikt til å sørge for at arbeid som graving, sprengning eller lignende, ikke medfører skade på naboeiendommen. Bestemmelsen er en objektiv ansvarsregel, som innebærer at erstatningsansvar kan utløses selv om den ansvarlige ikke har utvist skyld. Det sentrale vurderingstemaet er om tiltaket har medført en skade som det er «urimelig eller uturvande» at naboen skal tåle.

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]