Naboloven (Lov om rettshøve mellom grannar): § 1 – Avtalefrihet og særlige rettsforhold

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]

Innledning

Denne artikkelen tar for seg § 1 i lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar (naboloven). Bestemmelsen lyder slik:

«Føresegnene i denne lova gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.»

Paragrafen fastslår at nabolovens bestemmelser er fravikelige ved avtale, og at loven ikke kommer til anvendelse der det foreligger “særlige rettsforhold”.

Avtalefrihet

Naboloven er i utgangspunktet deklaratorisk, det vil si at bestemmelsene kan fravikes ved avtale mellom grannene.

Dette innebærer at naboer står fritt til å avtale en annen løsning enn det som følger av loven. Eksempelvis kan naboer avtale en kortere avstand mellom trær og nabogrensen enn det som følger av naboloven § 3 (se Ot.prp. nr. 24 (1960-1961) s. 20).

Særlige rettsforhold

Naboloven § 1 fastslår videre at loven ikke kommer til anvendelse der det foreligger “særlige rettsforhold”. Med dette menes rettsforhold som regulerer forholdet mellom naboene på en annen måte enn naboloven.

Slike særlige rettsforhold kan være:

• Avtaler: Som nevnt kan naboer inngå avtaler som fraviker nabolovens bestemmelser.

• Servitutter: En servitutt gir en grunneier en begrenset rett til å bruke en annen grunneiers eiendom, for eksempel veirett. Servitutter stiftes ved avtale, ekspropriasjon eller hevd.

• Rettspraksis: Domstolene kan i sine avgjørelser fastsette rettigheter og plikter mellom naboer som avviker fra nabolovens bestemmelser.

• Offentligrettslige tillatelser: En offentligrettslig tillatelse, for eksempel byggetillatelse, kan gi en grunneier rett til å gjøre noe som ellers ville vært forbudt etter naboloven.

Forholdet til andre lover

Dersom det foreligger motstrid mellom naboloven og en annen lov, er det den spesielle loven som går foran. Dette følger av prinsippet om lex specialis derogat legi generali.

Eksempler

Eksempel 1: Avtale om avstand mellom trær

To naboer kan avtale at det skal være en avstand på 2 meter mellom trærne på den enes eiendom og nabogrensen, selv om naboloven § 3 fastsetter en avstand på 1/3 av trehøyden.

Eksempel 2: Servitutt for veirett

En grunneier har en veirett over en annen grunneiers eiendom, stiftet ved hevd. I dette tilfellet vil ikke nabolovens bestemmelser om avstand mellom trær og vei gjelde, siden forholdet reguleres av servitutten.

Eksempel 3: Byggetillatelse

En grunneier har fått byggetillatelse til å bygge et hus nærmere nabogrensen enn det som følger av naboloven. I dette tilfellet vil byggetillatelsen gå foran naboloven.

Avslutning

Naboloven § 1 er en viktig bestemmelse som fastslår at nabolovens bestemmelser er fravikelige ved avtale, og at loven ikke kommer til anvendelse der det foreligger “særlige rettsforhold”. Dette sikrer fleksibilitet i naboforhold og tar hensyn til at det kan foreligge andre rettslige grunnlag som regulerer forholdet mellom naboer.