Kan jeg klippe hekken til naboen – hva sier egentlig naboloven?

[Les også: vår fullstendige oversikt over naboloven]

1. Innledning

Godt naboskap er viktig for trivsel, og det oppstår ofte spørsmål om hva man kan gjøre på egen eiendom uten at det går ut over naboen. Et typisk spørsmål er hvorvidt man har lov til å klippe greiner, røtter eller trær som vokser inn på egen eiendom.

Denne artikkelen gir en oversikt over hva naboloven sier om trær i naboforhold, vedlikeholdsplikt og retten til å klippe hekken til naboen.

2. Trær i naboforhold

2.1 Hovedregelen i naboloven § 2

Naboloven § 2 er en generell bestemmelse om at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeiendom. Ulempe omfatter også risiko for skade.

Bestemmelsen gir uttrykk for at rettshaver og eier må ta rimelig hensyn til hverandre. I vurderingen av hva som er urimelig, skal det særlig legges vekt på:

hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempa.
naturmangfaldet på stedet.
om tiltaket er ventelig etter tilhøva på staden
om det er verre enn det som pleier å følge av vanlige bruks- eller driftsmåtar på slike steder.
om tiltaket fører til en monaleg forverring av bruksforholdene som bare eller i særlig grad rammer en avgrenset krets av personer.

2.2 Trær som står for nær

Naboloven § 3 gir en særregel for trær som står for nær naboeiendommen. Bestemmelsen har en rekke vilkår:

Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen.
Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrka jord på naboeiendommen enn tredjeparten av trehøyda.
Det må ikke være «nemnande om å gjere for eigaren eller for naturmangfaldet på staden» å ha treet stående.

Eksempel: Et tre som er 9 meter høyt, må etter naboloven § 3 stå minst 3 meter fra naboeiendommen.

2.3 Måling av trehøyde og avstand

2.3.1 Trehøgde

T rehøgda skal måles i loddrett linje fra grunnen der treet (stammen) står, og til øverste punkt i trekronen. Står treet på skrå, er det ikke treets lengde som er avgjørende, men høyden målt i loddrett linje.

2.3.2 Avstand

Avstanden fra treet til naboeiendommen skal måles i vannrett linje fra nærmeste ytterkant på stammen. Dersom stammen ikke heller nevneverdig, kan målet tas i en passende høyde fra bakken. Ellers skal målet tas i en høyde som tilsvarer halve trehøyda, eller i høyde med øverste punkt på stammen, dersom stammen er lavere enn det.

Eksempel: Dersom et tre er 6 meter høyt, skal avstanden fra stammen måles 3 meter oppe på stammen.

2.4 Unntak fra regelen

2.4.1 Hekk

Hekk som er lavere enn 2 meter, er ikke ulovlig etter naboloven § 3.

Eksempel: En ligusterhekk som er 1,8 meter høy, er tillatt etter naboloven § 3, selv om den står 50 centimeter fra naboeiendommen.

2.4.2 Grannegjerde

Hekk som skal regnes som grannegjerde, er ikke regulert av naboloven § 3, men av lov 5. mai 1961 om grannegjerde.

2.5 Sammenhengen mellom § 2 og § 3

Det fremgår av naboloven § 3 tredje ledd at bestemmelsen ikke gir en selvstendig rett til å ha trær stående. Det vil si at selv om et tre oppfyller vilkårene i § 3, så kan det være ulovlig etter naboloven § 2.

Eksempel: Et tre som står 5 meter fra naboeiendommen og som er 15 meter høyt, oppfyller vilkårene i § 3. Men dersom treet stenger for all sol på naboens terrasse, og det ikke er noe særlig om å gjøre for eieren å ha treet stående, kan det tenkes at treet likevel er ulovlig etter naboloven § 2.

3. Vedlikeholdsplikt

3.1 Hovedregelen

Den som eier et tre, har en vedlikeholdsplikt. Dette innebærer blant annet at man skal sørge for at det ikke er til skade eller ulempe for naboen, jf. naboloven §§ 2 og 3.

3.2 Greiner og røtter som vokser inn på naboeiendom

Dersom **greiner og røtter vokser inn på naboeiendommen og er til skade eller ulempe, kan naboen uten varsel kutte eller skjære dem av etter grenselinjen, jf. naboloven § 12.

For greiner gjelder dette likevel bare dersom varsel er gitt, og greinene ikke er fjernet innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid, må vurderes konkret. Her vil det blant annet kunne spille inn hvor omfattende arbeidet er, og om det er spesielle hensyn å ta, for eksempel med hensyn til treets vekst.

Eksempel: En nabo kan når som helst grave opp røtter fra naboens tre som vokser inn på hans eiendom. Men dersom han vil klippe greiner fra naboens epletre som henger inn over hans eiendom, må han først gi naboen varsel og en rimelig frist til å fjerne dem.

3.3 Unntak

Unntaket fra denne regelen er for merketre. Dette er trær som er satt opp for å markere en grense.

Eksempel: Dersom et tre er satt opp for å markere grensen mellom to eiendommer, kan det ikke fjernes uten samtykke fra begge grunneiere, selv om det vokser inn på naboeiendommen.

Regelen i naboloven § 12 gjelder heller ikke der det er skog på begge sider av grenselinjen.

Eksempel: En skogeier kan ikke uten videre klippe greiner fra naboens skog som vokser inn på hans eiendom, med mindre det er gitt særskilt tillatelse.

4. Kan jeg klippe hekken til naboen?

4.1 Utgangspunktet

Det følger av naboloven § 12 at man i utgangspunktet kan klippe hekken til naboen, dersom den vokser inn på ens eiendom og er til skade eller ulempe.

4.2 Vilkår

Men det er visse vilkår som må være oppfylt:

Hekken må vokse inn på ens eiendom.
Hekken må være til skade eller ulempe.
Man må gi naboen varsel, og en rimelig tid til å fjerne greinene selv.

Eksempel: Dersom naboens tujahekk vokser inn på ens eiendom og stenger for solen på terrassen, kan man klippe den. Men man må først gi naboen beskjed om dette, og en rimelig frist til å klippe hekken selv.

4.3 Særlige hensyn

Det må likevel tas særlige hensyn når man klipper hekken til naboen. Man skal:

klippe så lite som mulig.
sørge for at klippingen ikke ødelegger hekken.
ikke klippe hekken lavere enn den var.
ikke klippe i hekketiden.

Man bør også ta hensyn til om hekken har estetisk verdi for naboen.

4.4 Konsekvenser av å klippe hekken uten tillatelse

Dersom man klipper hekken til naboen uten tillatelse, kan det få uheldige konsekvenser. Naboen kan blant annet:

kreve erstatning for skader på hekken.
anmelde forholdet til politiet, jf. straffeloven § 391.

5. Granneskjønn

5.1 Hva er granneskjønn?

Dersom man er uenig med naboen om et tiltak som kan skade eller være til ulempe for naboeiendommen, kan man kreve granneskjønn, jf. naboloven § 7.

Granneskjønn er et rettslig skjønn der en dommer og to skjønnsmenn tar stilling til tvisten, jf. naboloven § 18.

5.2 Når kan man kreve granneskjønn?

Man kan kreve granneskjønn før tiltaket er satt i verk. Kravet må fremmes senest 4 uker etter at man fikk varsel om tiltaket.

Eksempel: Dersom naboen varsler om at han vil plante en hekk langs grensen, og man mener at dette vil være til skade eller ulempe for ens eiendom, kan man kreve granneskjønn innen 4 uker etter at man mottok varselet.

5.3 Forbud mot å sette i verk tiltaket

Når skjønn er krevd, kan ikke tiltaket settes i verk uten særskilt samtykke fra skjønnet.

5.4 Hva kan granneskjønnet avgjøre?

Granneskjønnet kan blant annet avgjøre:

Hvorvidt tiltaket er lovlig.
Hvordan tiltaket skal settes i verk for at det ikke skal være til skade eller ulempe.
Om det skal gis erstatning eller vederlag for skade eller ulempe.

6. Konklusjon

Reglene i naboloven om trær og hekker er et virkemiddel for å ivareta et godt naboforhold. Ved uklarhet bør man alltid forsøke å komme til enighet med naboen før man foretar seg noe, fortrinnsvis gjennom dialog og eventuelt skriftlig avtale.

7. Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i denne artikkelen er ment som en generell veiledning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. Feilinformasjon kan forekomme. Ta kontakt med advokat for konkrete spørsmål om naboloven og dine rettigheter.