§ 6. Hentekjøp.
(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf. § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.
Innledning: Hentekjøp som standard leveringsform
Kjøp og salg av løsøre er en hyppig forekommende transaksjon i samfunnet. For å regulere disse transaksjonene og sikre forutsigbarhet for både kjøper og selger, har vi kjøpsloven. Et sentralt element i ethvert kjøp er leveringen av varen. Kjøpsloven opererer med ulike leveringsformer, og en av de mest grunnleggende er hentekjøp.
Hentekjøp er den leveringsformen som gjelder når kjøperen selv skal hente varen hos selgeren. Dette er standardregelen i kjøpsloven, med mindre annet er avtalt eller følger av omstendighetene. Kjøpsloven § 6 regulerer hentekjøp og fastsetter både leveringssted og tidspunkt for levering.
Leveringssted: Hvor skal varen hentes?
Kjøpsloven § 6 første ledd fastslår at varen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted da kjøpet ble inngått. Dersom selgeren ikke har et forretningssted, skal varen hentes på selgerens bosted, jf. kjøpsloven § 83.
Dette innebærer at utgangspunktet for leveringsstedet er selgerens forretningssted. Det er altså selgerens forretningssted på det tidspunktet kjøpsavtalen ble inngått som er avgjørende, ikke selgerens forretningssted på leveringstidspunktet.
Unntak fra hovedregelen om leveringssted
Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen om at leveringsstedet er selgerens forretningssted. Dersom partene ved kjøpet visste at varen, eller det varepartiet eller produksjonsstedet som varen skal tas fra, var på et annet sted, skal varen hentes på dette stedet.
Dette innebærer at dersom både kjøper og selger på avtaletidspunktet var klar over at varen befant seg på et annet sted enn selgerens forretningssted, vil dette andre stedet være leveringsstedet. Det er altså et krav om faktisk kunnskap hos begge parter. Det er ikke tilstrekkelig at partene burde ha visst at varen var på et annet sted.
Eksempler på leveringssted
For å illustrere reglene om leveringssted ved hentekjøp kan vi se på noen konkrete eksempler:
-
Eksempel 1: Ola kjøper en brukt sykkel av Per, som driver en sykkelforretning. Sykkelen befinner seg i sykkelforretningen. Leveringsstedet er sykkelforretningen.
-
Eksempel 2: Kari kjøper en antikk kommode av Marte, som er privatperson. Kommoden befinner seg i Martes hjem. Leveringsstedet er Martes hjem.
-
Eksempel 3: Peder kjøper en ny sofa av et møbelvarehus. Sofaen er ikke på lager, men skal bestilles fra produsenten. Både Peder og møbelvarehuset vet at sofaen skal hentes på produsentens lager. Leveringsstedet er produsentens lager.
Tidspunkt for levering: Når er varen levert?
Kjøpsloven § 6 annet ledd fastslår at varen er levert når den er overtatt av kjøperen. Dette innebærer at levering skjer når kjøperen fysisk har fått kontroll over varen.
Risikoovergang: Hvem bærer risikoen for varen?
Risikoen for varen innebærer risikoen for at varen går tapt eller skades som følge av en tilfeldig hendelse. Hovedregelen i kjøpsloven er at risikoen går over på kjøperen når varen er levert, jf. kjøpsloven § 13.
Ved hentekjøp vil risikoen dermed gå over på kjøperen når han har overtatt varen. Dette innebærer at kjøperen bærer risikoen for varen fra det tidspunktet han har fått kontroll over den.
Unntak fra hovedregelen om risikoovergang
Det finnes imidlertid unntak fra hovedregelen om risikoovergang. Dersom kjøperen ikke henter varen til avtalt tid, og dette skyldes kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på kjøperen når varen er stilt til hans rådighet, jf. kjøpsloven § 13 annet ledd.
Dette innebærer at dersom kjøperen er forsinket med å hente varen, og forsinkelsen skyldes kjøperen selv, vil han bære risikoen for varen fra det tidspunktet den var klar for henting. Det er altså et krav om at varen er stilt til kjøperens rådighet, det vil si at selgeren har gjort det han skal for å gjøre det mulig for kjøperen å hente varen.
Forbrukerkjøp: Særregler for forbrukeren
I forbrukerkjøp gjelder det særregler om risikoovergang. Forbrukerkjøpsloven § 13 annet ledd andre punktum fastslår at forbrukeren ikke har risikoen for en tilfeldig hendelse som inntrer mens tingen er hos selgeren og ikke skyldes egenskaper ved tingen selv.
Dette innebærer at selgeren i forbrukerkjøp bærer risikoen for varen helt til forbrukeren har overtatt den, med mindre skaden skyldes varens egne egenskaper.
Eksempler på risikoovergang
For å illustrere reglene om risikoovergang ved hentekjøp kan vi se på noen konkrete eksempler:
-
Eksempel 1: Ola kjøper en brukt sykkel av Per. Ola skal hente sykkelen neste dag. Om natten bryter det ut brann i Pers sykkelforretning, og sykkelen blir ødelagt. Per bærer risikoen for sykkelen, og Ola slipper å betale kjøpesummen.
-
Eksempel 2: Kari kjøper en antikk kommode av Marte. Kari skal hente kommoden om en uke. Kari blir syk og kan ikke hente kommoden til avtalt tid. Kommoden blir skadet i en vannskade i Martes hjem. Kari bærer risikoen for kommoden, fordi forsinkelsen skyldes forhold på hennes side.
-
Eksempel 3: Peder kjøper en ny sofa av et møbelvarehus. Sofaen skal hentes på produsentens lager om to uker. Møbelvarehuset gir Peder beskjed om at sofaen er klar for henting. Peder venter en uke med å hente sofaen. I mellomtiden blir sofaen skadet under transport på produsentens lager. Peder bærer risikoen for sofaen, fordi han var forsinket med å hente den.
Utkastets forarbeider
I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for reglene om hentekjøp. Departementet uttaler blant annet:
«Ved hentekjøp skal risikoen gå over når kjøperen eller noen på hans vegne har overtatt tingen hos selgeren. Skal tingen hentes på et annet sted enn hos selgeren, kommer derimot § 13 (3) til anvendelse.»
Videre heter det:
«I forbrukerkjøp har kjøperen likevel ikke risikoen for en tilfeldig hending som inntrer mens tingen er hos selgeren og ikke skyldes egenskaper ved tingen selv.»
Rettspraksis
Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 6. I Rt-1995-151 (Garasjeplassdommen) uttalte Høyesterett at leveringsstedet ved hentekjøp er selgerens forretningssted, med mindre annet er avtalt. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at risikoen ved hentekjøp går over på kjøperen når han har overtatt varen.
Oppsummering
Kjøpsloven § 6 regulerer hentekjøp, som er den leveringsformen som gjelder når kjøperen selv skal hente varen hos selgeren. Leveringsstedet er selgerens forretningssted, med mindre partene ved kjøpet visste at varen var på et annet sted. Varen er levert når den er overtatt av kjøperen. Risikoen for varen går over på kjøperen når han har overtatt den, med mindre kjøperen er forsinket med å hente varen og forsinkelsen skyldes ham selv. I forbrukerkjøp bærer selgeren risikoen for varen helt til forbrukeren har overtatt den, med mindre skaden skyldes varens egne egenskaper.
Avsluttende bemerkninger
Kjøpsloven § 6 er en sentral bestemmelse som regulerer en av de mest vanlige leveringsformene i kjøpsforhold. For å få en dypere forståelse av paragrafen, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til andre bestemmelser i kjøpsloven, for eksempel reglene om risikoovergang i § 13, og til forbrukerkjøpsloven, som inneholder særregler for forbrukerkjøp.