§ 6. Hentekjøp.
(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf. § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.
Innledning: Hentekjøp i et nøtteskall
I et moderne samfunn preget av et mangfold av transaksjoner, er kjøp og salg av varer en hjørnestein i vår økonomiske virkelighet. Kjøpsloven, som regulerer forholdet mellom kjøper og selger, er derfor et sentralt juridisk verktøy for å sikre forutsigbarhet og balanse i disse transaksjonene. En av de mest vanlige formene for levering av varer er hentekjøp, regulert av kjøpsloven § 6. I et hentekjøp er det kjøperen, i motsetning til et sendekjøp, som har ansvaret for å hente varen hos selgeren. Denne artikkelen gir en inngående analyse av kjøpsloven § 6, med fokus på leveringssted, risikoens overgang og de juridiske konsekvensene når varene ikke hentes i tide.
Leveringssted: Hvor skal varen hentes?
Kjøpsloven § 6 (1) fastslår hovedregelen om leveringssted ved hentekjøp: Selgeren skal holde varen klar for henting på sitt forretningssted. Dette innebærer at kjøperen må hente varen på det stedet der selgeren vanligvis driver sin virksomhet.
Eksempel: Marte kjøper en espressomaskin av Kaffekongen AS, som driver en butikk i Oslo sentrum. Marte skal hente espressomaskinen i Kaffekongens butikk i Oslo sentrum.
Dersom selgeren ikke har et forretningssted, skal varen holdes klar for henting på selgerens bosted, jf. kjøpsloven § 83.
Eksempel: Peder kjøper en brukt gitar av Hans, som selger gitaren privat fra sin bolig. Peder skal hente gitaren hos Hans i hans bolig.
Unntaket: Når partene vet at varen er et annet sted
Det finnes et viktig unntak fra hovedregelen om leveringssted. Dersom partene ved kjøpet visste at varen, eller det varepartiet eller produksjonsstedet som varen skal tas fra, var på et annet sted, skal varen holdes klar for henting der.
Eksempel: Marte kjøper en sykkel av Sykkelspesialisten AS, som driver en butikk i Bergen. Marte og Sykkelspesialisten vet at sykkelen står på lageret til Sykkelspesialisten i en forstad til Bergen. Marte skal hente sykkelen på lageret i forstaden.
Faktisk kunnskap: Nøkkelen til å bestemme leveringsstedet
For å kunne anvende unntaket fra hovedregelen om leveringssted, er det avgjørende at begge parter har faktisk kunnskap om at varen befinner seg på et annet sted enn selgerens forretningssted. Det er ikke tilstrekkelig at partene burde ha visst dette.
Eksempel: Marte kjøper en komfyr av Elektrohuset AS, som driver en butikk i Trondheim. Elektrohuset har glemt at komfyren står på lageret, og sier til Marte at hun kan hente den i butikken. Marte skal hente komfyren i butikken, selv om Elektrohuset burde ha visst at den var på lageret.
Bevisbyrden: Hvem må bevise hva?
Dersom det oppstår tvist om hvor varen skulle hentes, er det den som hevder at leveringsstedet skulle være et annet sted enn selgerens forretningssted, som har bevisbyrden for dette.
Eksempel: Marte hevder at hun skulle hente komfyren på lageret til Elektrohuset. Marte må bevise at hun og Elektrohuset visste at komfyren var på lageret da kjøpet ble inngått.
Risikoens overgang: Når er det kjøperens ansvar?
Risikoen for varen, det vil si ansvaret for at varen ikke går tapt eller skades, går over på kjøperen når varen er levert. I et hentekjøp er varen levert når kjøperen har overtatt den, jf. kjøpsloven § 6 (2).
Eksempel: Marte henter espressomaskinen i Kaffekongens butikk. Risikoen for espressomaskinen går over på Marte når hun tar med seg maskinen fra butikken.
Konsekvenser av forsinket henting: Et komplekst juridisk landskap
Dersom kjøperen ikke henter varen til avtalt tid, eller innen rimelig tid dersom tidspunktet ikke er avtalt, kan dette utløse en rekke juridiske problemstillinger.
Selgerens plikt til omsorg: En forpliktelse til å ta vare på varen
Selv om kjøperen er forsinket med å hente varen, har selgeren fortsatt en plikt til å ta rimelig vare på varen inntil den er hentet, jf. kjøpsloven § 72. Denne plikten innebærer at selgeren må oppbevare varen på en forsvarlig måte og beskytte den mot skade.
Eksempel: Peder henter ikke gitaren hos Hans til avtalt tid. Hans må likevel oppbevare gitaren på en forsvarlig måte, for eksempel i et tørt og temperert rom, og beskytte den mot støv og skader.
Selgerens rett til å selge varen: En mulighet for å begrense tapet
Dersom kjøperen venter urimelig lenge med å hente varen, kan selgeren ha rett til å selge varen for kjøperens regning, jf. kjøpsloven § 76. Selgeren må i så fall gi kjøperen rimelig varsel om at han har til hensikt å selge varen.
Eksempel: Marte henter ikke sykkelen på lageret til Sykkelspesialisten innen rimelig tid. Sykkelspesialisten kan da selge sykkelen for Martes regning, etter å ha gitt Marte rimelig varsel om dette.
Selgerens krav på erstatning: Dekning av tap som følge av forsinkelsen
Dersom kjøperens manglende henting av varen medfører tap for selgeren, kan selgeren ha krav på erstatning, jf. kjøpsloven § 22.
Eksempel: Elektrohuset pådrar seg ekstra lagerkostnader fordi Marte ikke henter komfyren i tide. Elektrohuset kan da kreve erstatning fra Marte for disse kostnadene.
Oppsummering: Hentekjøp – En balansegang mellom rettigheter og plikter
Kjøpsloven § 6 regulerer hentekjøp, en av de mest vanlige formene for levering av varer. Hovedregelen er at selgeren skal holde varen klar for henting på sitt forretningssted, men unntak gjelder dersom begge parter har faktisk kunnskap om at varen befinner seg et annet sted. Risikoen for varen går over på kjøperen når varen er levert, det vil si når kjøperen har overtatt den. Dersom kjøperen ikke henter varen i tide, har selgeren fortsatt en plikt til å ta vare på varen, men kan etter omstendighetene ha rett til å selge varen for kjøperens regning eller kreve erstatning for tap som følge av forsinkelsen.
Kjøpsloven § 6 er et eksempel på hvordan loven balanserer rettighetene og pliktene til kjøper og selger i et kjøp. Bestemmelsen gir klare retningslinjer for leveringssted og risikoens overgang, samtidig som den gir selgeren en viss beskyttelse mot tap som følge av kjøperens forsinkelse.
Kjøpsloven § 6: En del av et større puslespill
For å forstå kjøpsloven § 6 fullt ut, er det essensielt å se bestemmelsen i sammenheng med andre relevante paragrafer i kjøpsloven. Disse bestemmelsene utgjør et intrikat juridisk nettverk som i fellesskap regulerer de ulike aspektene ved et kjøp. Her er en oversikt over noen av de viktigste paragrafene som er relevante for hentekjøp:
-
§ 7: Plasskjøp og sendekjøp. Denne paragrafen definerer to andre former for levering, plasskjøp og sendekjøp, og står i et komplementært forhold til § 6.
-
§ 13: Risikoens overgang. Denne paragrafen fastslår det generelle prinsippet om når risikoen for varen går over fra selger til kjøper, og er sentral for å forstå konsekvensene av forsinket henting.
-
§ 22: Kjøperens krav ved forsinkelse. Denne paragrafen gir kjøperen en rekke rettigheter dersom selgeren ikke leverer varen i tide, og er relevant for å vurdere selgerens ansvar ved forsinket henting.
-
§ 50: Kjøperens plikter. Denne paragrafen definerer kjøperens generelle plikter i et kjøp, blant annet plikten til å hente varen i tide.
-
§ 72: Selgerens plikt til omsorg. Denne paragrafen pålegger selgeren en plikt til å ta vare på varen inntil den er hentet, og er sentral for å forstå selgerens ansvar ved forsinket henting.
-
§ 83: Forretningssted. Denne paragrafen definerer hva som skal regnes som en parts forretningssted, og er relevant for å fastslå leveringsstedet ved hentekjøp.