§ 2. Tilvirkingskjøp. Tjenesteavtale.
(1) Loven gjelder bestilling av ting som skal tilvirkes, når ikke den som bestiller skal skaffe en vesentlig del av materialet. Loven gjelder ikke avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom.
(2) Loven gjelder ikke avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre arbeid eller annen tjeneste, og dette utgjør den overveiende del av hans forpliktelser.
Innledning
Kjøpsloven § 2 er en sentral bestemmelse som avklarer lovens anvendelse på tilvirkingskjøp og avtaler om tjenester. Paragrafen er todelt og fastslår for det første at kjøpsloven gjelder for bestilling av ting som skal tilvirkes, men bare dersom bestilleren ikke skal skaffe en vesentlig del av materialet. Videre bestemmes det at kjøpsloven ikke gjelder for avtaler om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom. For det andre fastslår paragrafen at kjøpsloven ikke kommer til anvendelse på avtaler der den overveiende delen av forpliktelsen består i å utføre arbeid eller tjenester, selv om avtalen også innebærer levering av en ting.
Tilvirkingskjøp
Et tilvirkingskjøp er et kjøp der salgsgjenstanden skal tilvirkes etter at avtalen er inngått. Typiske eksempler på tilvirkingskjøp er bestilling av skreddersydde klær, spesialbygde møbler eller spesialtilpasset programvare.
Kjøpsloven § 2 første ledd fastslår at loven gjelder for bestilling av ting som skal tilvirkes, men bare dersom bestilleren ikke skal skaffe en vesentlig del av materialet. Dette innebærer at dersom bestilleren skal skaffe en vesentlig del av materialet som skal brukes til å tilvirke tingen, vil avtalen ikke anses som et kjøp, men som en tjenesteavtale.
Hva er en “vesentlig del av materialet”?
Begrepet “vesentlig del av materialet” er ikke definert i loven, og det må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle hva som skal anses som en vesentlig del. Ved vurderingen vil man blant annet legge vekt på:
-
Verdien av materialet: Dersom materialet som bestilleren skal skaffe har en høy verdi i forhold til den ferdige tingen, vil det lettere anses som en vesentlig del.
-
Materialets betydning for tingen: Dersom materialet er en essensiell del av tingen, vil det lettere anses som en vesentlig del.
-
Partenes forutsetninger: Dersom det fremgår av avtalen eller av omstendighetene for øvrig at partene har lagt vekt på hvem som skal skaffe materialet, vil det kunne ha betydning for vurderingen.
Eksempler på tilvirkingskjøp
For å illustrere anvendelsen av kjøpsloven § 2 første ledd kan vi se på noen konkrete eksempler:
-
Eksempel 1: Ola bestiller en skreddersydd dress av en skredder. Skredderen skal skaffe alt materialet som skal brukes til å lage dressen. Dette er et tilvirkingskjøp, og kjøpsloven kommer til anvendelse.
-
Eksempel 2: Kari bestiller et spesialbygd skrivebord av en møbelsnekker. Kari skal selv skaffe treverket som skal brukes til å lage skrivebordet, mens møbelsnekkeren skal stå for alt annet arbeid og materiale. I dette tilfellet vil det bero på en konkret vurdering om treverket utgjør en vesentlig del av materialet. Dersom treverket er spesielt kostbart eller har en spesiell betydning for skrivebordets utseende og funksjon, vil det lettere anses som en vesentlig del. I så fall vil avtalen anses som en tjenesteavtale, og kjøpsloven vil ikke komme til anvendelse.
-
Eksempel 3: Peder bestiller et spesialtilpasset dataprogram av et IT-firma. IT-firmaet skal utvikle programmet fra bunnen av, og Peder skal ikke bidra med noe materiale. Dette er et tilvirkingskjøp, og kjøpsloven kommer til anvendelse.
Oppføring av bygning eller anlegg på fast eiendom
Kjøpsloven § 2 første ledd annet punktum fastslår at loven ikke gjelder for avtaler om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom. Slike avtaler reguleres av bustadoppføringslova, som gir forbrukeren et sterkere vern enn kjøpsloven.
Tjenesteavtaler
Kjøpsloven § 2 annet ledd fastslår at loven ikke gjelder for avtaler der den overveiende delen av forpliktelsen består i å utføre arbeid eller tjenester, selv om avtalen også innebærer levering av en ting. Dette innebærer at dersom arbeidsprestasjonen eller tjenesteytelsen er det dominerende elementet i avtalen, vil kjøpsloven ikke komme til anvendelse.
Avgrensning mot kjøp
Det kan i praksis være vanskelig å trekke en klar grense mellom tilvirkingskjøp og tjenesteavtaler. I grensetilfellene må man foreta en konkret vurdering av avtalens innhold og partenes forutsetninger for å avgjøre hvilken lov som skal komme til anvendelse.
Forholdet til forbrukerkjøpsloven
Forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukerkjøp, som er kjøp av ting til forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Forbrukerkjøpsloven § 2 annet ledd fastslår at loven ikke gjelder for avtaler om arbeid på ting, men at den likevel gjelder for tilvirkning av ting når den som skal tilvirke tingen skaffer en vesentlig del av materialet.
Dette innebærer at dersom en forbruker bestiller en ting som skal tilvirkes, og selgeren skal skaffe en vesentlig del av materialet, vil forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse. Dersom forbrukeren selv skal skaffe en vesentlig del av materialet, vil avtalen anses som en tjenesteavtale, og forbrukerkjøpsloven vil ikke komme til anvendelse.
Forholdet til håndverkertjenesteloven
Håndverkertjenesteloven regulerer avtaler om håndverkertjenester til forbruker. Loven gjelder for alle typer håndverkertjenester, inkludert tilvirkning av ting.
Håndverkertjenesteloven § 1 definerer «håndverkertjeneste» slik:
«Med håndverkertjeneste menes arbeid på ting, herunder tilvirkning, installering, montering, reparasjon, vedlikehold, endring eller fjerning.»
Dette innebærer at dersom en forbruker bestiller en ting som skal tilvirkes av en håndverker, vil håndverkertjenesteloven komme til anvendelse, uavhengig av hvem som skal skaffe materialet.
Eksempler på tjenesteavtaler
For å illustrere anvendelsen av kjøpsloven § 2 annet ledd kan vi se på noen konkrete eksempler:
-
Eksempel 1: Ola leverer sin bil til et verksted for reparasjon. Verkstedet skal utføre arbeidet og skaffe de nødvendige reservedelene. Dette er en tjenesteavtale, og kjøpsloven kommer ikke til anvendelse.
-
Eksempel 2: Kari bestiller en maler til å male leiligheten sin. Maleren skal utføre arbeidet og skaffe malingen. Dette er en tjenesteavtale, og kjøpsloven kommer ikke til anvendelse.
-
Eksempel 3: Peder bestiller et IT-firma til å installere et nytt datanettverk i bedriften sin. IT-firmaet skal utføre arbeidet og skaffe det nødvendige utstyret. Dette er en tjenesteavtale, og kjøpsloven kommer ikke til anvendelse.
Utkastets forarbeider
I forarbeidene til kjøpsloven, Ot.prp. nr. 80 (1986-87), er det gitt en grundig redegjørelse for lovens anvendelse på tilvirkingskjøp og tjenesteavtaler. Departementet uttaler blant annet:
«For det første bør de nye kjøpslovene liksom de gjeldende lagarna og FN-konvensjonen ange i vad mån beställning av en vara som skall tillverkas är att anse som köp. Enligt förslagen skall köplagarna tillämpas även på sådana avtal, om inte beställaren skall tillhandahålla en väsentlig del av materialet för tillverkningen.»
Videre heter det:
«På samma sätt som i de gällande köplagarna bör det i de nya lagarna vidare anges att de inte skall gälla avtal om uppförande av byggnad eller annan anläggning på mark eller i vatten (anlegg på fast eiendom). Byggnadsentreprenader och liknande avtal bör således falla utanför köplagarnas tillämpningsområde även när entreprenören anskaffar allt behövligt material. Skälet för detta är att den köprättsliga regleringen på många punkter inte är lämpad att ge lösningar på de särskilda problem som uppkommer i samband med här avsedda avtal. Detta utesluter inte att köprättsliga principer ibland kan ge viss ledning också när det är fråga om entreprenadavtal o.d.»
Rettspraksis
Høyesterett har i en rekke avgjørelser tatt stilling til kjøpsloven § 2. I Rt-2004-675 (Agurkpinnedommen) slo Høyesterett fast at kjøpsloven gjelder for kjøp av ting som skal tilvirkes, men at den ikke gjelder avtaler om arbeid eller andre tjenester. I Rt-2014-1770-A (Rundballepresse-dommen) uttalte Høyesterett at det avgjørende for om en avtale skal anses som et tilvirkingskjøp eller en tjenesteavtale, er om bestilleren skal skaffe en vesentlig del av materialet.
Oppsummering
Kjøpsloven § 2 avklarer lovens anvendelse på tilvirkingskjøp og tjenesteavtaler. Loven gjelder for bestilling av ting som skal tilvirkes, men bare dersom bestilleren ikke skal skaffe en vesentlig del av materialet. Loven gjelder ikke for avtaler om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom. Loven gjelder heller ikke for avtaler der den overveiende delen av forpliktelsen består i å utføre arbeid eller tjenester, selv om avtalen også innebærer levering av en ting.
Paragrafen er en viktig bestemmelse som avklarer når kjøpsloven kommer til anvendelse, og når andre lover som forbrukerkjøpsloven, bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven skal legges til grunn.
Avsluttende bemerkninger
Kjøpsloven § 2 er en sentral bestemmelse som avgrenser lovens anvendelsesområde. For å få en dypere forståelse av paragrafen, er det nødvendig å sette seg inn i forarbeidene til loven og i relevant rettspraksis. Det er også viktig å være oppmerksom på forholdet til andre lover som regulerer tilvirkingskjøp og tjenesteavtaler, for eksempel forbrukerkjøpsloven, bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven.