Retting, prisavslag og erstatning ved mangelfulle håndverkertjenester
Ved mangelfulle håndverkertjenester har forbrukeren rett til retting, prisavslag eller erstatning. Heving er mulig ved vesentlig mangel. Valg av løsning avhenger av mangelens art, omfang og betydning.
Oppdaget du en feil etter at håndverkeren har utført arbeidet? Håndverkertjenesteloven gir deg
som forbruker flere muligheter for å håndtere slike situasjoner. Denne artikkelen gir en grundig
gjennomgang av dine rettigheter ved mangelfulle håndverkertjenester, med fokus på retting,
prisavslag og erstatning. Vi utforsker også når heving av avtalen kan være aktuelt, og gir
praktiske råd for å sikre dine interesser.
Håndverkertjenesteloven: Et vern for forbrukeren
Håndverkertjenesteloven, formelt kalt “Lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere”, trådte i
kraft 1. januar 1990. Loven har som formål å beskytte forbrukernes interesser i avtaleforhold
med tjenesteytere om arbeid på ting eller fast eiendom.
Mangelsbegrepet i loven
Håndverkertjenesteloven § 17 definerer hva som regnes som en mangel ved en håndverkertjeneste:
Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med
§§ 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke
dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.
En mangel foreligger altså når tjenesten avviker fra:
-
Avtalen: Det tjenesteyteren og forbrukeren har avtalt, både uttrykkelig og
stilltiende. -
Forbrukerens berettigede forventninger: Hva forbrukeren med rimelighet kunne forvente
ut fra tjenestens art, pris og markedsføring. -
Lovens krav til fagmessighet: Håndverkertjenesteloven stiller krav til at tjenesten
skal utføres fagmessig, jf. § 5.
Retting: Tjenesteyterens plikt og rett
Rettingsplikt
Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangler ved tjenesten, jf. håndverkertjenesteloven
§ 24 første ledd. Dette er hovedregelen, og tjenesteyteren har en plikt til å rette mangelen
innen rimelig tid etter at forbrukeren har reklamert.
Unntak fra rettingsplikten: Tjenesteyteren kan nekte å rette mangelen dersom retting vil
medføre urimelig kostnad eller ulempe for ham, sett i forhold til mangelens betydning for
forbrukeren.
Eksempel: En rørlegger har installert et nytt toalett, men det viser seg at toalettet lekker.
Forbrukeren kan kreve at rørleggeren retter lekkasjen. Rørleggeren kan imidlertid nekte å
rette lekkasjen dersom det vil være svært kostbart og tidkrevende, f.eks. dersom det er
nødvendig å rive en vegg for å komme til rørene.
Rettingsrett
Selv om forbrukeren ikke krever retting, har tjenesteyteren rett til å rette mangelen, jf.
håndverkertjenesteloven § 24 annet ledd. Dette forutsetter at retting kan skje uten vesentlig
ulempe for forbrukeren, og at forbrukeren ikke har særlig grunn til å motsette seg retting.
Eksempel: En maler har malt en vegg, men det viser seg at det er en liten fargeforskjell på
et lite område av veggen. Selv om forbrukeren ikke krever retting, kan maleren tilby å
rette fargeforskjellen, forutsatt at det ikke medfører ulempe for forbrukeren, f.eks.
dersom forbrukeren må flytte møbler eller dekke til gulvet.
Retting for tjenesteyterens regning
Retting skal skje for tjenesteyterens regning, jf. håndverkertjenesteloven § 24 fjerde ledd.
Dette betyr at tjenesteyteren må dekke alle kostnader knyttet til rettingen, inkludert
materialkostnader, reisekostnader og arbeidstid.
Unntak: Tjenesteyteren kan kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av
prisen for det opprinnelige arbeidet, og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt
utført uten mangler.
Eksempel: En elektriker har installert en stikkontakt, men det viser seg at
stikkontakten ikke fungerer fordi det er feil på ledningene i veggen. Elektrikeren må
rette feilen for egen regning, men kan kreve pristillegg for å skifte ut de defekte
ledningene.
Prisavslag: Kompensasjon for mangel
Dersom mangelen ikke rettes, eller dersom retting vil medføre urimelig kostnad eller ulempe for
tjenesteyteren, kan forbrukeren kreve prisavslag, jf. håndverkertjenesteloven § 25 første ledd.
Prisavslaget skal kompensere forbrukeren for den reduserte verdien av tjenesten som følge av
mangelen.
Beregning av prisavslag
Prisavslaget skal settes til det det ville koste forbrukeren å få mangelen rettet, jf.
håndverkertjenesteloven § 25 annet ledd første punktum.
Unntak: Dersom kostnadene ved retting vil bli urimelige i forhold til mangelens betydning for
forbrukeren, skal prisavslaget settes til mangelens betydning, jf. § 25 annet ledd annet
punktum.
Eksempel: En snekker har bygget en terrasse, men det viser seg at terrassen er skjevt
bygget. Forbrukeren kan kreve prisavslag som tilsvarer kostnadene ved å rette opp
skjevheten. Dersom det vil være svært kostbart å rette opp skjevheten, f.eks. dersom
hele terrassen må rives og bygges på nytt, kan forbrukeren kreve et prisavslag som
tilsvarer den reduserte verdien av terrassen som følge av skjevheten.
Erstatning: Dekning av tap
Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han har lidt som følge av tjenesteyterens mislighold,
jf. håndverkertjenesteloven § 28. Erstatning kan kreves i tillegg til retting eller prisavslag.
Forutsetninger for erstatning
For at forbrukeren skal ha krav på erstatning, må følgende forutsetninger være oppfylt:
-
Ansvarsgrunnlag: Tjenesteyteren må ha et ansvar for mangelen. Som hovedregel er
tjenesteyteren ansvarlig dersom han ikke kan godtgjøre at mangelen skyldes en hindring
utenfor hans kontroll. -
Påregnelig tap: Tapet må være en påregnelig følge av mangelen.
-
Dokumentert tap: Forbrukeren må kunne dokumentere at han har lidt et økonomisk tap.
Typer tap
Erstatning kan dekke både direkte tap og indirekte tap.
Direkte tap: Direkte tap er tap som har en direkte sammenheng med mangelen, f.eks.
kostnader ved å rette mangelen eller leie en erstatningsgjenstand.
Indirekte tap: Indirekte tap er tap som er en følge av det direkte tapet, f.eks. tapt
arbeidsfortjeneste eller utgifter til advokatbistand.
Eksempel: En elektriker har installert et nytt elektrisk anlegg i en bolig, men det viser
seg at anlegget er mangelfullt, og at det oppstår brann i boligen. Forbrukeren kan kreve
erstatning for skader på boligen (direkte tap) og for tapt arbeidsfortjeneste som følge
av at han må bo på hotell mens boligen repareres (indirekte tap).
Heving: Avtalens opphør
Forbrukeren kan heve avtalen dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge
av mangelen, jf. håndverkertjenesteloven § 26.
Vesentlig mangel
Hva som utgjør en vesentlig mangel, vil bero på en konkret vurdering av omstendighetene i
den enkelte sak. Følgende momenter kan være relevante:
-
Mangelens art og omfang: Hvor alvorlig er mangelen, og hvor mye påvirker den
tjenestens funksjon eller verdi? -
Kostnadene ved retting: Hvor kostbart vil det være å rette mangelen?
-
Betydningen av mangelen for forbrukeren: Hvor viktig var det for forbrukeren at
tjenesten ble utført uten mangler? -
Tjenesteyterens opptreden: Har tjenesteyteren forsøkt å rette mangelen, eller har
han opptrådt klanderverdig?
Virkninger av heving
Dersom forbrukeren hever avtalen, opphører avtalen med tilbakevirkende kraft. Forbrukeren har
krav på å få tilbakebetalt kjøpesummen, og tjenesteyteren har krav på å få tilbake det han
eventuelt har levert.
Oppsummering
Håndverkertjenesteloven gir forbrukeren et sterkt vern mot mangelfulle håndverkertjenester. Ved
en mangel har forbrukeren rett til å kreve retting, prisavslag eller erstatning. Heving av
avtalen er mulig dersom mangelen er vesentlig. Valg av løsning vil avhenge av den konkrete
situasjonen, og det er viktig å vurdere mangelens art, omfang og betydning for forbrukeren.
Ved tvil bør forbrukeren søke juridisk bistand.