Forbrukerkjøpsloven § 35: Krav mot tidligere salgsledd

§ 35. Krav mot tidligere salgsledd mv.

Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet.

Avtale i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav etter første ledd i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og selgeren.

Reklamasjonsreglene i § 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen.

Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen.

Forbrukeren kan også gjøre krav gjeldende etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp § 84 første ledd, hvis dette gir forbrukeren større rettigheter enn det som følger av paragrafen her.

Tidligere salgsledd kan ikke motregne overfor forbrukeren med krav mot selgeren.

Innledning: Når ansvaret strekker seg utover den umiddelbare selgeren

I en ideell verden ville alle produkter være feilfrie, og forbrukeren ville bare ha behov for å forholde seg til den umiddelbare selgeren ved eventuelle mangler. Realiteten er dessverre ofte mer kompleks. Mangler ved en vare kan ha sin opprinnelse lenger bak i kjeden, hos produsenten, importøren eller et tidligere salgsledd. I slike tilfeller kan det være både tidkrevende og frustrerende for forbrukeren å måtte følge kontraktskjeden for å få rettet opp i mangelen.

Forbrukerkjøpsloven, med sitt fokus på å beskytte forbrukerens interesser, tilbyr en løsning på dette problemet i form av § 35. Denne paragrafen gir forbrukeren en rett til å gjøre sitt mangelskrav gjeldende direkte mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver som har utført arbeid på tingen, uten å måtte gå veien om selgeren.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 35. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til forbrukerens rett til å rette krav mot tidligere salgsledd, og belyse de ulike vilkårene og unntakene som er knyttet til denne retten. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Direktekrav: En snarvei for forbrukeren

Forbrukerkjøpsloven § 35 gir forbrukeren en rett til å rette sitt mangelskrav direkte mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver som har utført arbeid på tingen. Dette kalles ofte for et direktekrav.

Formålet med direktekrav:

Direktekravsretten har flere viktige formål:

1. Effektivitet: Direktekrav gjør det enklere og raskere for forbrukeren å få rettet opp i mangelen. Forbrukeren slipper å gå veien om selgeren, og kan i stedet rette kravet sitt direkte til den som er ansvarlig for mangelen. Dette sparer tid og ressurser, og bidrar til en mer smidig avvikling av forbrukerkjøp.

2. Rettssikkerhet: Direktekrav styrker forbrukerens rettssikkerhet. Forbrukeren er ikke avhengig av at selgeren er solvent eller villig til å forfølge kravet mot det tidligere salgsleddet. Forbrukeren kan dermed være trygg på at han eller hun har et rettslig grunnlag for å få rettet opp i mangelen, uavhengig av selgerens økonomiske situasjon eller vilje til å samarbeide.

3. Forbrukervern: Direktekrav bidrar til å styrke forbrukervernet. Forbrukeren kan lettere holde den som er ansvarlig for mangelen, ansvarlig for sine handlinger eller unnlatelser. Dette gir forbrukeren en sterkere posisjon i forbrukerkjøp, og bidrar til å sikre at produsenter, importører og andre aktører i leverandørkjeden tar ansvar for kvaliteten på de produktene de leverer.

Vilkår for direktekrav: Når forbrukeren kan gå på tidligere ledd

For at forbrukeren skal ha rett til å gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver, må følgende vilkår være oppfylt:

1. Mangel: Det må foreligge en mangel ved tingen. Dette innebærer at tingen ikke er i samsvar med avtalen eller de kravene som følger av forbrukerkjøpsloven. For en detaljert gjennomgang av hva som utgjør en mangel, se forbrukerkjøpsloven § 16.

2. Tilsvarende krav: Selgeren eller en annen som har ervervet tingen fra det tidligere leddet, må kunne gjøre gjeldende et tilsvarende krav på grunn av mangelen. Dette innebærer at det må foreligge en mangel også i forholdet mellom selgeren og det tidligere salgsleddet.

Nærmere om vilkåret om “tilsvarende krav”: En begrensning i forbrukerens rettigheter

Vilkåret om “tilsvarende krav” er en viktig begrensning i forbrukerens rett til å gjøre mangelskrav gjeldende mot et tidligere salgsledd. Det innebærer at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende et mer omfattende krav mot det tidligere salgsleddet enn det selgeren selv kunne ha gjort gjeldende.

Eksempel:

Dersom selgeren har kjøpt en vare fra en grossist med en “som den er”-klausul, vil selgeren ikke kunne gjøre gjeldende mangelskrav mot grossisten, selv om varen er mangelfull. Forbrukeren vil da heller ikke kunne gjøre mangelskrav gjeldende mot grossisten, selv om forbrukeren ikke har akseptert en “som den er”-klausul i sin avtale med selgeren.

Unntak fra vilkåret om “tilsvarende krav”: Forbrukerens vern mot urimelige avtaler

Forbrukerkjøpsloven § 35 annet ledd inneholder et viktig unntak fra vilkåret om “tilsvarende krav”. Bestemmelsen fastslår at avtaler i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, ikke kan gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav etter første ledd i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og selgeren.

Formålet med unntaket:

Formålet med unntaket er å beskytte forbrukeren mot urimelige avtaler i tidligere salgsledd. Dersom selgeren for eksempel har akseptert en urimelig kort reklamasjonsfrist i sin avtale med grossisten, vil ikke denne fristen kunne gjøres gjeldende overfor forbrukeren. Forbrukeren vil da ha den reklamasjonsfristen som følger av forbrukerkjøpsloven.

Eksempel:

Dersom selgeren har akseptert en reklamasjonsfrist på ett år i sin avtale med grossisten, vil ikke denne fristen kunne gjøres gjeldende overfor forbrukeren. Forbrukeren vil da ha den toårige reklamasjonsfristen som følger av forbrukerkjøpsloven § 27.

Reklamasjonsregler: Samme frister for direktekrav

Forbrukerkjøpsloven § 35 tredje ledd fastslår at reklamasjonsreglene i § 27 gjelder tilsvarende for krav mot tidligere salgsledd. Dette innebærer at forbrukeren må reklamere over mangelen innen de samme fristene som gjelder for reklamasjon overfor selgeren.

Nærmere om reklamasjonsfristene:

• Den relative reklamasjonsfristen: Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Denne fristen kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

• Den absolutte reklamasjonsfristen: Reklamasjon må senest skje to år etter at tingen ble levert. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år. For oppdateringer og digitale ytelser som etter avtalen skal leveres løpende over en lengre periode, er fristen for å reklamere likevel like lang som denne perioden.

Konsekvenser av for sen reklamasjon:

Dersom forbrukeren ikke reklamerer innen fristen, taper han eller hun retten til å gjøre mangelen gjeldende, også overfor det tidligere salgsleddet.

Direktekrav mot yrkesutøvere: Utvidet adgang for forbrukeren

Forbrukerkjøpsloven § 35 fjerde ledd utvider forbrukerens direktekravsrett til også å omfatte yrkesutøvere som har utført arbeid på tingen etter avtale med selgeren eller et tidligere ledd. Dette kan for eksempel være en reparatør, en montør eller en installatør.

Vilkår for direktekrav mot yrkesutøvere:

For at forbrukeren skal ha rett til å gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot en yrkesutøver, må de samme vilkårene være oppfylt som for direktekrav mot et tidligere salgsledd, se ovenfor.

Eksempel:

Dersom en forbruker kjøper en vaskemaskin hos en forhandler, og forhandleren har gitt en rørlegger i oppdrag å installere vaskemaskinen, kan forbrukeren rette mangelskrav direkte mot rørleggeren dersom installasjonen er mangelfull.

Forholdet til kjøpsloven § 84: En subsidiær regel

Forbrukerkjøpsloven § 35 femte ledd fastslår at forbrukeren også kan gjøre krav gjeldende etter reglene i kjøpsloven § 84 første ledd, hvis dette gir forbrukeren større rettigheter enn det som følger av § 35.

Kjøpsloven § 84 første ledd:

Kjøpsloven § 84 første ledd gir kjøperen en generell rett til å gjøre krav som følge av en mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.

Praktisk betydning:

Denne bestemmelsen vil i praksis sjelden gi forbrukeren større rettigheter enn det som følger av forbrukerkjøpsloven § 35. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der kjøpsloven § 84 første ledd gir forbrukeren en fordel, for eksempel dersom selgeren har inngått en avtale med det tidligere salgsleddet som gir selgeren en lengre reklamasjonsfrist enn det som følger av forbrukerkjøpsloven.

Forbud mot motregning: Beskyttelse av forbrukerens interesser

Forbrukerkjøpsloven § 35 sjette ledd fastslår at et tidligere salgsledd ikke kan motregne overfor forbrukeren med krav mot selgeren.

Formålet med forbudet:

Formålet med forbudet er å beskytte forbrukeren mot å bli trukket inn i en tvist mellom selgeren og et tidligere salgsledd. Forbrukeren skal ikke bli skadelidende som følge av at selgeren har utestående gjeld til et tidligere salgsledd.

Eksempel:

Dersom selgeren har kjøpt en vare fra en grossist på kreditt, og selgeren ikke har betalt for varen, kan ikke grossisten motregne sin fordring på selgeren i forbrukerens krav mot grossisten.

Praktiske eksempler: § 35 i aksjon

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 35 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Den defekte TV-en

Peder kjøper en splitter ny TV hos Elektrobutikken AS. Full av forventning kommer han hjem, pakker opp TV-en, og kobler den til. Skuffelsen er stor når han oppdager at skjermen har en tydelig ripe. Peder reklamerer over mangelen til Elektrobutikken AS innen rimelig tid. Elektrobutikken AS nekter å ta ansvar for mangelen, og hevder at ripen må ha oppstått etter at Peder overtok TV-en. Peder får en sakkyndig rapport som konkluderer med at ripen skyldes en produksjonsfeil. Peder retter da sitt mangelskrav direkte mot produsenten av TV-en.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Peder rett til å rette sitt mangelskrav direkte mot produsenten av TV-en. Peder har reklamert over mangelen innen rimelig tid, og det foreligger en mangel også i forholdet mellom Elektrobutikken AS og produsenten.

 

Eksempel 2: Den ustabile mobiltelefonen

Line kjøper en ny mobiltelefon hos Mobilhuset AS. Etter en uke slutter telefonen å virke. Line reklamerer over mangelen til Mobilhuset AS innen rimelig tid. Mobilhuset AS sender telefonen til reparasjon hos en reparatør som de har avtale med. Reparatøren klarer ikke å reparere telefonen, og sender den tilbake til Mobilhuset AS. Mobilhuset AS tilbyr da å omlevere telefonen, men Line er ikke fornøyd med dette, ettersom hun har mistet tilliten til telefonen. Line hever kjøpet og krever kjøpesummen tilbakebetalt. Line retter deretter et erstatningskrav direkte mot reparatøren for kostnader hun har hatt til å kjøpe en ny mobiltelefon.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Line rett til å rette et erstatningskrav direkte mot reparatøren. Line har reklamert over mangelen innen rimelig tid, og det foreligger en mangel også i forholdet mellom Mobilhuset AS og reparatøren.

 

Eksempel 3: Den sprukne sykkelrammen

Martin kjøper en ny sykkel hos Sykkelspesialisten AS. Etter en måned oppdager Martin en sprekk i sykkelrammen. Han tar kontakt med Sykkelspesialisten AS, som nekter å reparere sykkelen fordi de mener at sprekken skyldes Martins egen uforsiktige bruk. Martin får en sakkyndig rapport som konkluderer med at sprekken skyldes en produksjonsfeil. Martin kontakter Sykkelspesialisten AS på nytt og krever omlevering av sykkelen. Sykkelspesialisten AS har en tilsvarende sykkel på lager, men nekter å omlevere den fordi de mener at kostnadene ved omlevering vil være uforholdsmessige store. Martin hever kjøpet og retter deretter et erstatningskrav direkte mot produsenten av sykkelen for kostnader han har hatt til å kjøpe en ny sykkel.

Forbrukerens rettigheter:

I dette tilfellet har Martin rett til å rette et erstatningskrav direkte mot produsenten av sykkelen. Martin har reklamert over mangelen innen rimelig tid, og det foreligger en mangel også i forholdet mellom Sykkelspesialisten AS og produsenten.

Oppsummering: Direktekrav – En styrking av forbrukervernet

Forbrukerkjøpsloven § 35 gir forbrukeren en viktig rettighet i form av retten til å gjøre sitt mangelskrav gjeldende direkte mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver som har utført arbeid på tingen. Denne retten, som er ufravikelig, gjør det enklere og raskere for forbrukeren å få rettet opp i mangelen, styrker forbrukerens rettssikkerhet og bidrar til å styrke forbrukervernet.

Ved å forstå direktekravsretten og dens vilkår, kan forbrukeren navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Forholdet til andre lovparagrafer:

• § 16: Definerer hva som utgjør en mangel ved tingen, som er en forutsetning for at forbrukeren skal ha rett til å gjøre mangelskrav gjeldende.

• § 26: Gir en oversikt over forbrukerens krav ved mangler, som forbrukeren kan gjøre gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver.

• § 27: Regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangelen innen visse frister, som også gjelder for krav mot tidligere salgsledd.

• § 29: Regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering, som forbrukeren kan gjøre gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver.

• § 30: Regulerer gjennomføringen av avhjelp, og stiller krav til selgerens innsats ved retting og omlevering, som også gjelder for tidligere salgsledd og yrkesutøvere.

• § 31: Regulerer forbrukerens rett til å kreve prisavslag, som forbrukeren kan gjøre gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver.

• § 32: Regulerer forbrukerens rett til å heve kjøpet, som forbrukeren kan gjøre gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver.

• § 33: Regulerer forbrukerens rett til å kreve erstatning, som forbrukeren kan gjøre gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver.

• § 84 i kjøpsloven: Gir en generell regel om kjøperens rett til å gjøre krav som følge av en mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, som kan gi forbrukeren større rettigheter enn det som følger av forbrukerkjøpsloven § 35.