Kapittel 1: Innledende bestemmelser (§§ 1-4)
Forbrukerkjøpsloven er en hjørnestein i norsk forbrukerrett, og regulerer kjøp av varer mellom forbrukere og
næringsdrivende. Kapittel 1 i loven setter de grunnleggende rammene for lovens anvendelse og
fastsetter viktige prinsipper for forholdet mellom forbruker og selger.
§ 1 Alminnelig virkeområde
Denne paragrafen slår fast lovens sentrale virkeområde: forbrukerkjøp. Et forbrukerkjøp er definert som
et salg av en ting til en forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet.
Begrepet ting skal forstås vidt og omfatter i utgangspunktet alle typer løsøre, fra enkle hverdagsprodukter til
mer komplekse kapitalvarer. Kjøp av fast eiendom faller derimot utenfor loven, og reguleres i stedet av
avhendingsloven.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Dette innebærer at kjøp foretatt av privatpersoner til eget bruk eller forbruk, typisk i
detaljhandelen, omfattes av loven. Kjøp foretatt av bedrifter eller næringsdrivende faller derimot
utenfor lovens virkeområde og reguleres av kjøpsloven.
For at et salg skal anses som et forbrukerkjøp, må selgeren opptre i næringsvirksomhet. Det vil si at
salget skjer som ledd i en organisert, yrkesmessig virksomhet med sikte på fortjeneste. Enkeltstående
salg mellom privatpersoner faller dermed utenfor loven.
Loven presiserer i siste ledd at den også gjelder byttehandel, såfremt de øvrige vilkårene i paragrafen er
oppfylt. En byttehandel der en forbruker bytter en vare med en næringsdrivende mot en annen vare,
vil dermed være underlagt forbrukerkjøpslovens bestemmelser.
§ 2 Lovens anvendelse i noen særlige forhold
Denne paragrafen klargjør lovens anvendelse i visse mer spesifikke situasjoner, både der loven
uttrykkelig gjelder og tilfeller der den ikke gjelder.
Loven gjelder blant annet for:
-
Bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp): For eksempel bestilling av en spesialtilpasset
sofa eller et skreddersydd klesplagg. -
Levering av vann: For eksempel avtale med et vannverk om levering av vann til en bolig.
-
Kjøp av fordringer eller rettigheter: For eksempel kjøp av et pengekrav fra en
inkassovirksomhet. -
Avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi: For eksempel avtale med et
nettselskap om levering av strøm til en bolig.
Loven gjelder ikke for:
-
Kjøp av fast eiendom: Slike kjøp reguleres av avhendingsloven.
-
Avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom: For eksempel en avtale om å
bygge et hus. Slike avtaler er typisk entreprisekontrakter og reguleres av bustadoppføringslova. -
Avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi: Slike avtaler er i utgangspunktet
ikke omfattet av forbrukerkjøpsloven, men kapittel 5 om forsinkelse i forbrukerkjøpsloven gjelder
likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi. -
Avtaler som pålegger den som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste:
Dersom tjenesteelementet utgjør den overveiende delen av avtalen, faller avtalen utenfor
forbrukerkjøpsloven, for eksempel der en snekker både skal levere et skap og montere det, og
montering utgjør den største delen av jobben.
§ 3 Ufravikelighet
Denne paragrafen fastslår et viktig prinsipp i forbrukerkjøpsloven: Lovens bestemmelser er
ufravikelige til skade for forbrukeren.
Dette betyr at selgeren ikke kan avtale vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som er
fastsatt i loven, selv om vilkårene er skriftlig avtalt i kjøpekontrakten.
Prinsippet om ufravikelighet skal beskytte forbrukeren, som ofte er den svakere parten i
kjøpsforholdet.
Første punktum i paragrafen begrenser imidlertid ikke gyldigheten av avtaler som inngås etter at
forbrukeren har gitt melding om et kontraktsbrudd.
Videre begrenser paragrafen også adgangen til å avtale at utenlandsk rett skal gjelde. Det kan ikke
avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kjøpsavtale som har nær
tilknytning til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse
enn etter loven her.
§ 4 Risikoen for sending av meldinger
Denne paragrafen regulerer risikoen for forsinkelse eller feil når en part sender meldinger i samsvar
med forbrukerkjøpsloven. Paragrafen er ment å beskytte den som sender meldinger på en
forsvarlig måte, og legger opp til at avsenderen i utgangspunktet kan gjøre gjeldende at
meldingen er gitt i tide.
For at avsenderen skal kunne påberope seg denne regelen, må meldingen være sendt på en måte som
er forsvarlig etter forholdene. Det vil si at man må ha valgt en hensiktsmessig måte å sende
meldingen på, og tatt rimelige forholdsregler for å sikre at meldingen kommer frem i tide.
Kapittel 2: Leveringen mv. (§§ 5-12)
Kapittel 2 i forbrukerkjøpsloven regulerer leveringen av tingen, fra valg av leveringssted og
tidspunkt til selve overtakelsen. Kapitlet inneholder også bestemmelser om andre sentrale
momenter knyttet til leveringen, som selgerens plikt til å dra omsorg for tingen og forbrukerens plikt
til medvirkning.
§ 5 Leveringsstedet
Paragrafen fastsetter hovedregelen for leveringssted, som avhenger av om kjøpet ble inngått i
tilknytning til selgerens forretningssted eller ikke.
Hovedregelen er at tingen skal holdes klar for henting på det stedet der selgeren hadde sitt
forretningssted da kjøpet ble inngått. Dersom kjøpet ble inngått uten tilknytning til selgerens
forretningssted, skal tingen leveres hos forbrukeren. Dette betyr at forbrukeren ikke er
forpliktet til å hente varen et annet sted enn der avtalen ble inngått, eller hos seg selv,
med mindre noe annet er avtalt.
Paragrafen har også regler for tilfeller der selgeren har mer enn ett forretningssted. Da legges det
forretningsstedet til grunn «som har nærmest tilknytning til kjøpet, med hensyn til slike forhold som
partene forutsatte på den tid da kjøpet ble inngått».
Annet ledd i paragrafen slår fast at partene kan avtale et annet leveringssted enn det som følger
av hovedregelen. Dette gir partene fleksibilitet til å tilpasse leveringsstedet til sine behov, for
eksempel at varen leveres på forbrukerens hytte eller arbeidsplass.
§ 6 Leveringstiden
Paragrafen regulerer når tingen skal leveres, og slår fast at tingen skal leveres «uten unødig
opphold» og senest innen 30 dager etter kjøpet, med mindre noe annet er avtalt.
Bestemmelsen om 30 dagers leveringsfrist er en preseptorisk regel, som selgeren ikke kan
fravike til skade for forbrukeren.
Paragrafen har videre regler for tilfeller der partene har avtalt et tidsrom for levering.
Hovedregelen er at selgeren da har rett til å velge leveringstidspunktet. Unntaket er tilfeller
der «forholdene ikke viser at valget er forbrukerens». Det kan for eksempel være at det fremgår
av avtalen, eller av forutgående kontakt mellom partene, at en bestemt leveringsdato var viktig for
forbrukeren.
Dersom det er hentekjøp og selgeren har rett til å velge tidspunktet for levering, plikter selgeren å gi
forbrukeren melding i tide om når tingen kan hentes. Dette sikrer at forbrukeren får
tilstrekkelig varsel for å kunne planlegge hentingen.
§ 7 Leveringen
Paragrafen definerer leveringstidspunktet som det tidspunkt tingen overtas av forbrukeren.
Dette gjelder for alle typer kjøp – hentekjøp, plasskjøp og sendekjøp – og innebærer at tingen
må ha kommet i forbrukerens besittelse for at levering skal anses å ha skjedd.
Paragrafen har også særregler for ting som skal leveres sammen med en digital ytelse, og ting som
etter avtalen skal installeres.
For ting med digitale ytelser kreves det «i tillegg at den digitale ytelsen er gjort tilgjengelig
for forbrukeren». En vare med en digital ytelse vil typisk være en smartklokke eller mobiltelefon
som krever at det installeres en applikasjon for at tingen skal fungere. Med «gjort tilgjengelig»
menes at forbrukeren har fått tilgang til den digitale ytelsen, for eksempel ved en
nedlastingsmulighet eller lenke.
For ting som skal installeres kreves det «i tillegg at tingen er installert». For eksempel vil en
vaskemaskin som selges med installasjon, først være levert når installeringen er fullført.
§ 8 Tilleggsplikter ved sendekjøp
Paragrafen pålegger selgeren en rekke plikter knyttet til sendekjøp. Sendekjøp er tilfeller der
selgeren skal sørge for at tingen sendes til forbrukeren.
Selgerens plikter ved sendekjøp er:
-
Inngå nødvendige transportavtaler: Selgeren plikter å inngå de avtaler som er nødvendige
for å få tingen transportert til bestemmelsesstedet «på egnet måte og på vanlige vilkår for slik
transport». -
Gi opplysninger om transportforsikring: Dersom selgeren ikke skal tegne
transportforsikring, må han eller hun gi forbrukeren nødvendige opplysninger for at forbrukeren
selv kan tegne forsikring. -
Merke sendingen tydelig: Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det
ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig fremgår at tingen skal til
forbrukeren, må selgeren gi forbrukeren en melding som gjør det klart hva forbrukeren skal motta.
§ 9 Selgerens tilbakeholdsrett
Paragrafen gir selgeren tilbakeholdsrett, som innebærer at selgeren har rett til å holde tilbake
tingen til kjøpesummen er betalt.
Hovedregelen er at selgeren ikke har plikt til å overgi tingen, overlevere dokument eller på
annen måte overføre rådigheten over tingen, uten at kjøpesummen betales samtidig.
Unntaket er der selgeren har gitt forbrukeren kreditt, for eksempel ved en avbetalingsordning. Da
må selgeren likevel levere tingen.
§ 10 Ansvar for kostnader
Paragrafen regulerer hvem som har ansvaret for kostnader knyttet til leveringen av tingen.
Hovedregelen er at selgeren bærer kostnadene med tingen frem til den er levert. Dette
omfatter typisk utgifter til frakt, emballasje og forsikring.
Paragrafen inneholder et unntak for tilfeller der leveringen blir forsinket som følge av
forhold på forbrukerens side, for eksempel at forbrukeren ikke er hjemme til avtalt tid
eller ikke har gitt nødvendige opplysninger for leveringen. I slike tilfeller kan selgeren
kreve at forbrukeren dekker kostnadene som skyldes forsinkelsen.
Annet ledd i paragrafen gir adgang til å avtale at forbrukeren skal betale
fraktkostnader ved sendekjøp. Denne avtalen må inngås i tillegg til kjøpesummen.
§ 11 Avkastning av tingen
Paragrafen regulerer retten til avkastning av tingen, for eksempel renter eller utbytte, i tiden
før og etter leveringstidspunktet.
Hovedreglene er at:
-
Avkastning før levering tilfaller selgeren: Dette gjelder avkastning som tingen gir før
den avtalte leveringstiden, såfremt «det ikke var grunn til å regne med at den ville falle
senere». -
Avkastning etter levering tilfaller forbrukeren: Dette gjelder avkastning som tingen gir
etter den avtalte leveringstiden, såfremt «det ikke var grunn til å regne med at den ville
falle tidligere».
Annet ledd i paragrafen gir partene avtalefrihet til å avtale en annen ordning enn det som
følger av hovedregelen.
§ 12 Aksjer. Rentebærende fordringer
Paragrafen fastsetter regler for hva som følger med ved kjøp av aksjer og rentebærende
fordringer.
Reglene er:
-
Kjøp av aksjer: Ved kjøp av en aksje følger det med retten til utbytte som ikke var
forfalt før kjøpet. Det samme gjelder rett til å tegne nye aksjer. -
Kjøp av rentebærende fordringer: Ved kjøp av en rentebærende fordring omfatter kjøpet
renter som er påløpt, men ikke forfalt ved den avtalte leveringstiden.
Bestemmelsene er deklaratoriske, slik at partene kan avtale en annen ordning.
Kapittel 3: Risikoen for tingen (§§ 13-14)
Kapittel 3 i forbrukerkjøpsloven omhandler risikoen for tingen. Risikoen i denne
sammenheng er risikoen for at tingen går tapt eller skades som følge av en tilfeldig hendelse, for
eksempel brann, tyveri eller naturskade. Kapitlet regulerer både hva risikoen innebærer, og
når risikoen går over fra selgeren til forbrukeren.
§ 13 Hva risikoen innebærer
Denne paragrafen forklarer hva det innebærer at risikoen for tingen er gått over på
forbrukeren.
Hovedregelen er at når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, faller ikke
forbrukerens plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller
minsket som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren.
Med andre ord: Forbrukeren må betale kjøpesummen selv om tingen går tapt eller skades etter at
risikoen er gått over på han eller henne, såfremt selgeren ikke kan klandres for det.
§ 14 Risikoens overgang
Denne paragrafen regulerer når risikoen går over fra selgeren til forbrukeren.
Hovedregelen er at risikoen går over på forbrukeren når tingen er overtatt av
forbrukeren. Med «overtatt» menes at forbrukeren har fått tingen i sin besittelse. Dette
innebærer at forbrukeren må ha fått fysisk kontroll over tingen.
Paragrafen inneholder særregler for en rekke situasjoner der hovedregelen ikke får
anvendelse:
-
Dersom forbrukeren ikke overtar tingen til rett tid: Har forbrukeren fått beskjed om
at tingen er klar til henting, men unnlater å hente den, går risikoen over på forbrukeren
likevel. Forbrukeren har da risikoen for skader som skyldes «egenskaper ved tingen selv»,
for eksempel at en vare blir dårlig på grunn av for sen henting. -
Hentekjøp: Skal forbrukeren hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går
risikoen over på forbrukeren når leveringstiden er inne, og forbrukeren er kjent med at
tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet. -
Sendekjøp: Risikoen går over på forbrukeren når forbrukeren, eller en tredjeperson
som forbrukeren har pekt ut (og som ikke er fraktfører), fysisk har fått varene i sin
besittelse. Risikoen kan imidlertid gå over på forbrukeren allerede når varene
overlates til fraktføreren, dersom forbrukeren selv har valgt transportøren. -
Ting kjøpt på prøve: Kjøper en vare med rett til tilbakelevering, har forbrukeren
risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Unntak gjelder dersom
forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven.
Paragrafen har også et vilkår om at risikoen ikke går over på forbrukeren før det ved
merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt
forbrukeren. Dette sikrer at det ikke er tvil om hvem som skal bære risikoen, og at
forbrukeren ikke blir ansvarlig for ting som ikke er ment for han eller henne.
Kapittel 4: Tingens egenskaper, mangler mv. (§§ 15-18a)
Kapittel 4 er et av de mest sentrale kapitlene i forbrukerkjøpsloven, og omhandler tingens
egenskaper og mangler. Kapitlet setter standarden for hva forbrukeren kan forvente av den varen
han eller hun kjøper, og hvilke rettigheter forbrukeren har dersom varen ikke er i samsvar med
denne standarden.
§ 15 Tingens egenskaper
Paragrafen beskriver hvilke egenskaper tingen skal ha for å være i samsvar med
forbrukerkjøpsloven.
Første ledd slår fast det grunnleggende prinsippet: Tingen skal være i samsvar med de
krav til art, mengde, kvalitet, funksjonalitet og andre egenskaper som følger av avtalen.
Dette betyr at det som partene har avtalt om tingens egenskaper, er avgjørende for om tingen er
kontraktsmessig.
Paragrafen lister deretter opp syv konkrete krav til tingens egenskaper som gjelder dersom ikke
annet er avtalt:
-
Formålstjenlighet: Tingen skal passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til,
for eksempel at en kaffetrakter skal kunne trakte kaffe. -
Forventningskonformitet: Tingen skal svare til det som forbrukeren med rimelighet kan
forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet, funksjonalitet og
sikkerhet. Dette innebærer at forbrukeren kan forvente en viss standard og kvalitet ut fra
tingens type, pris og markedsføring. -
Egnethet til særlige formål: Tingen skal være egnet til et bestemt formål som selgeren var
eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, dersom selgeren har akseptert dette
formålet eller forbrukeren ellers har hatt rimelig grunn til å bygge på selgerens
sakkunnskap og vurdering. Dette betyr at dersom forbrukeren har gitt selgeren beskjed om
spesielle behov eller ønsker knyttet til tingens bruk, og selgeren har akseptert dette, må tingen
oppfylle disse kravene. -
Samsvar med prøve eller modell: Tingen skal være av samme kvalitet som og tilsvare
beskrivelsen av en prøve eller modell som selgeren har gjort tilgjengelig for forbrukeren
før inngåelsen av avtalen. Dette gjelder bare de egenskapene som selgeren har vist til ved å
legge frem prøven eller modellen. -
Emballasje: Tingen skal leveres med innpakning og alt tilbehør som følger av avtalen,
samt relevant veiledning, inkludert veiledning om installasjon, og eventuelle
oppdateringer. -
Offentligrettslige krav: Tingen skal være i samsvar med offentligrettslige krav som
stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak på den tid kjøpet inngås, med mindre
forbrukeren skal bruke tingen på en måte som gjør at kravet er uten betydning. -
Rettsmangler: Tingen skal være fri for tredjepersoners rett i tingen, for eksempel
eiendomsrett eller panterett, og fri for krav fra tredjeperson på å ha rett i tingen når
dette bestrides, unntatt når kravet er klart ugrunnet.
Disse syv kravene gjelder samlet sett, men det kan være tilstrekkelig at tingen oppfyller ett eller
flere av kravene for å være kontraktsmessig.
§ 16 Mangel
Paragrafen definerer når tingen har en mangel. Dette er en av de mest sentrale bestemmelsene
i forbrukerkjøpsloven, og gir forbrukeren rettigheter til å kreve avhjelp, prisavslag, heving eller
erstatning dersom tingen har en mangel.
En vare har en mangel dersom:
-
Avtalebrudd: Tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15.
-
Forsømt opplysningsplikt: Selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen
eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å
regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. -
Uriktige opplysninger: Tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin
markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at
opplysningene før kjøpet er rettet på samme eller tilsvarende måte som de ble fremsatt, eller at
de ikke kan ha innvirket på kjøpet. -
Rettsmangler: Bruken av tingen hindres eller begrenses som følge av krenkelse av en
tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett, panterett eller immaterialrett,
med mindre annet er avtalt.
Annet ledd i paragrafen utvider selgerens ansvar for uriktige opplysninger. Dette gjelder
tilsvarende for opplysninger som er gitt av andre enn selgeren, for eksempel produsenten eller
tidligere salgsledd. Dette gjelder uavhengig av om opplysningene er gitt på tingens
innpakning, i en annonse eller annen markedsføring. Selgeren hefter likevel ikke for slike
opplysninger dersom han eller hun «verken kjente til eller med rimelighet kunne ha kjent til»
opplysningene.
Tredje ledd i paragrafen slår fast at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende som en mangel noe
han eller hun kjente til ved kjøpet.
Fjerde ledd begrenser forbrukerens rett til å gjøre gjeldende som en mangel noe som har sin
årsak i materialer som er levert av forbrukeren. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren på
grunn av materialenes uegnethet burde ha frarådet bruken av dem.
§ 17 Ting solgt “som den er”. Auksjonssalg
Denne paragrafen regulerer selgers ansvar for mangler når tingen er solgt «som den er»
eller med lignende alminnelige forbehold.
Selv om tingen er solgt «som den er», foreligger det likevel en mangel dersom:
-
Tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på
bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. -
Det foreligger forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b eller c, dvs. at
selgeren har fortiet opplysninger eller gitt uriktige opplysninger.
Annet ledd i paragrafen fastslår at bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for salg av
brukte ting på auksjon, dersom forbrukeren har anledning til å være til stede.
§ 18 Tidspunktet for mangelsbedømmelsen. Bevisbyrde
Denne paragrafen regulerer tidspunktet som legges til grunn for vurderingen av om tingen har en
mangel, og fastsetter en bevisbyrderegel.
Hovedregelen er at tidspunktet for leveringen av tingen legges til grunn, selv om mangelen
først viser seg senere. Dette betyr at selgeren bare er ansvarlig for mangler som forelå på
leveringstidspunktet, og ikke for feil som oppstår senere på grunn av for eksempel
forbrukerens bruk av tingen.
Annet ledd inneholder en bevisbyrderegel som skal gjøre det enklere for forbrukeren å
påberope seg mangler som først viser seg senere. En mangel som viser seg innen to år etter
leveringen av tingen, formodes å ha eksistert ved leveringen, med mindre noe annet bevises.
Denne formodningen gjelder likevel ikke dersom den er «uforenlig med varens eller
mangelens art».
Tredje ledd slår fast at selgeren også svarer for mangler som oppstår senere dersom de
skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.
§ 18a Garantier
Denne paragrafen gir regler om garantier. En garanti er en frivillig forpliktelse selgeren
påtar seg overfor forbrukeren i tillegg til selgerens lovfestede ansvar. Garantien kan gi
forbrukeren bedre rettigheter enn det som følger av forbrukerkjøpsloven.
Selgeren kan for eksempel garantere at en vare vil ha visse egenskaper eller fungere på en
bestemt måte i en lengre periode enn det som følger av lovens regler. Selgeren kan også
garantere at han eller hun dekker visse reparasjonskostnader som ikke dekkes av lovens
regler.
En garanti er rettslig bindende for den som har gitt garantien.
Paragrafen stiller også krav til innhold og form for garantier:
-
Tydelighet: Selgeren må på en tydelig måte angi hvilke feil ved tingen garantien dekker,
og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende. -
Sammenheng med lovens regler: Det må fremgå klart at garantien ikke innskrenker
forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven. -
Informasjon: Forbrukeren skal før kjøpet få tilstrekkelig informasjon om garantiens
innhold.
Dersom vilkårene i garantierklæringen er mindre gunstige for forbrukeren enn det som
fremgår av tilknyttet reklame, er garantien likevel bindende på de vilkårene som fremgår av
reklamen. Dette gjelder imidlertid ikke dersom reklamen er blitt rettet før avtalen ble
inngått.
Kapittel 5: Forsinkelse. Forbrukerens krav som følge av forsinket levering (§§ 19-25)
Kapittel 5 i forbrukerkjøpsloven omhandler selgerens forsinkelse. Forsinkelse foreligger når
selgeren ikke leverer tingen til avtalt tid, eller leverer den for sent.
Kapitlet gir forbrukeren en rekke rettigheter dersom selgeren er forsinket med leveringen:
forbrukeren kan holde kjøpesummen tilbake, kreve at selgeren leverer tingen, heve kjøpet
eller kreve erstatning.
§ 19 Forsinkelse.
Denne paragrafen definerer forsinkelse og gir en oversikt over forbrukerens rettigheter ved
forsinkelse.
Forsinkelse foreligger dersom tingen ikke blir levert, eller blir levert for sent, og dette ikke
skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side. Dette betyr at selgeren er
ansvarlig for forsinkelsen, med mindre den skyldes forbrukerens egne handlinger eller unnlatelser.
Dersom det foreligger forsinkelse fra selgerens side, kan forbrukeren:
-
Holde kjøpesummen tilbake: Forbrukeren kan holde tilbake betalingen helt eller delvis
for å sikre at han eller hun får dekket krav som følge av selgerens forsinkelse. Dette
gjelder både krav på levering av tingen og krav på erstatning. -
Kreve oppfyllelse: Forbrukeren kan fastholde kjøpet og kreve at selgeren leverer
tingen, selv om leveringsfristen er oversittet. -
Kreve heving: Forbrukeren kan heve kjøpet dersom selgerens forsinkelse er vesentlig.
-
Kreve erstatning: Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge
av forsinkelsen.
Forbrukerens rett til erstatning faller ikke bort selv om han eller hun velger å gjøre
gjeldende andre krav.
Annet ledd i paragrafen utvider reglene om forsinkelse til også å omfatte tilfeller der
selgeren ikke oppfyller sine plikter etter kjøpet, for eksempel en plikt til å installere en
vare eller utføre service på en vare. I slike tilfeller gjelder bestemmelsene om forsinkelse
tilsvarende. Forbrukeren kan likevel bare heve avtalen ved forsinkelse av slike plikter
dersom forsinkelsen er vesentlig. Partene kan avtale en annen løsning.
§ 20 Tilbakeholdsrett
Paragrafen gir forbrukeren tilbakeholdsrett ved selgerens forsinkelse. Forbrukeren kan
holde tilbake betalingen for å dekke krav som følge av forsinkelsen.
Tilbakeholdsretten er imidlertid begrenset til et beløp som gir «betryggende sikkerhet» for
kravet. Forbrukeren kan ikke holde tilbake et beløp som åpenbart er større enn det som er
nødvendig for å sikre kravet.
§ 21 Rett til oppfyllelse
Paragrafen gir forbrukeren rett til å kreve oppfyllelse, dvs. at selgeren leverer tingen, selv om
leveringsfristen er oversittet.
Forbrukeren kan likevel ikke kreve oppfyllelse:
-
Dersom det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne. For eksempel
kan en naturkatastrofe som ødelegger varelageret til selgeren være en slik hindring. -
Dersom oppfyllelsen vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i
vesentlig misforhold til forbrukerens interesse i at selgeren oppfyller. Det må
dermed foretas en avveining av interessene til forbrukeren og selgeren. Vurderingen vil
blant annet avhenge av om forbrukeren lett kan skaffe en tilsvarende vare et annet sted.
Dersom vanskene som er nevnt faller bort innen rimelig tid, kan forbrukeren likevel kreve
oppfyllelse.
Siste ledd i paragrafen fastslår at forbrukeren taper sin rett til å kreve oppfyllelse
dersom han eller hun venter urimelig lenge med å fremme kravet.
§ 22 Forespørsel
Paragrafen regulerer situasjonen der selgeren forespør om forbrukeren vil motta levering
tross forsinkelsen, eller underretter forbrukeren om at tingen vil bli levert innen en
angitt tid.
Dersom selgeren stiller et slikt spørsmål eller gir en slik underretning, og forbrukeren ikke
svarer innen rimelig tid, mister forbrukeren retten til å heve kjøpet dersom selgeren
oppfyller innen den tid som er angitt.
§ 23 Heving
Paragrafen gir forbrukeren rett til å heve kjøpet når selgeren ikke leverer tingen i tide.
Hovedregelen er at forbrukeren kan heve kjøpet når forsinkelsen er vesentlig.
Vurderingen av om en forsinkelse er vesentlig, beror på en konkret vurdering av alle
relevante momenter. Forbrukerens interesse i å motta tingen til rett tid er et sentralt
moment.
Paragrafen har også bestemmelser om tilleggsfrist for oppfyllelse:
-
Har selgeren ikke levert tingen i tide, skal forbrukeren oppfordre selgeren til å
levere innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Dersom selgeren ikke leverer
innen denne tilleggsfristen, kan forbrukeren heve avtalen. -
Det er unntak fra dette kravet om tilleggsfrist der selgeren har nektet å levere
varene, eller der levering innen avtalt tid er avgjørende for avtalen. I slike tilfeller
kan forbrukeren heve avtalen umiddelbart.
Er tingen levert, må kravet om heving gjøres gjeldende innen rimelig tid etter at
forbrukeren fikk vite om leveringen.
§ 24 Erstatning
Paragrafen gir forbrukeren rett til å kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av
forsinkelse fra selgerens side.
Det er imidlertid et unntak fra erstatningsplikten dersom selgeren godtgjør at
forsinkelsen skyldes en hindring utenfor hans eller hennes kontroll, som selgeren ikke med
rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne
følgene av.
En slik hindring kan for eksempel være en naturkatastrofe som gjør det umulig for selgeren å
anskaffe eller levere tingen i tide.
Dersom forsinkelsen skyldes en tredjeperson som selgeren har gitt i oppdrag å oppfylle
kjøpet, er selgeren bare fri for ansvar dersom også tredjepersonen ville vært fritatt
etter reglene i annet ledd.
Erstatningsansvaret utmåles etter reglene i kapittel 11 i forbrukerkjøpsloven.
§ 25 Opplysningsplikt om hindring
Paragrafen pålegger selgeren en opplysningsplikt dersom han eller hun blir hindret i å
oppfylle kjøpet til rett tid.
Dersom selgeren blir hindret i å oppfylle kjøpet, må han eller hun gi forbrukeren melding
om hindringen og dens virkning på muligheten for å oppfylle.
Får ikke forbrukeren slik melding innen rimelig tid, kan forbrukeren kreve erstattet tap
som kunne ha vært unngått om han eller hun hadde fått meldingen i tide.
Dette betyr at forbrukeren kan kreve erstatning for tap som skyldes at han eller hun for
eksempel har kjøpt en erstatningsvare til en høyere pris, fordi han eller hun ikke ble
informert om selgerens forsinkelse.
Kapittel 6: Forbrukerens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden (§§ 26-36)
Kapittel 6 i forbrukerkjøpsloven tar for seg forbrukerens rettigheter dersom tingen har en
mangel. En mangel foreligger når tingen avviker fra det som er avtalt eller forventet,
for eksempel dersom tingen er skadet, ikke fungerer som den skal, eller dersom selgeren har gitt
uriktige opplysninger om tingen.
Dette kapitlet er et av de mest sentrale i loven, og gir forbrukeren et sterkt vern mot
mangelfull vare.
§ 26 Forbrukerens krav ved mangler.
Denne paragrafen lister opp forbrukerens rettigheter dersom det foreligger en mangel ved
salgstingen.
Hovedregelen er at forbrukeren kan velge mellom en rekke ulike beføyelser:
-
Holde kjøpesummen tilbake: Forbrukeren kan holde tilbake betalingen helt eller delvis for
å dekke krav som følge av mangelen. -
Kreve retting eller omlevering: Forbrukeren kan kreve at selgeren enten retter
mangelen eller leverer en ny, tilsvarende ting. -
Kreve prisavslag: Forbrukeren kan kreve et prisavslag som tilsvarer verdireduksjonen
på tingen på grunn av mangelen. -
Kreve heving: Forbrukeren kan heve kjøpet dersom mangelen er vesentlig.
-
Kreve erstatning: Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge
av at tingen har en mangel.
Forbrukerens rett til erstatning faller ikke bort selv om han eller hun velger å gjøre
gjeldende andre krav.
Paragrafen utvider også reglene om mangler til å gjelde andre feil ved selgerens
oppfyllelse av kjøpet. For eksempel vil bestemmelsene om mangler også gjelde dersom
selgeren er forsinket med å levere bruksanvisningen til en vare.
Siste ledd i paragrafen slår fast at partene kan avtale en annen løsning enn det som følger
av paragrafen. Det er imidlertid et unntak for installeringsforpliktelser som inngår i
salgsavtalen. Disse forpliktelsene kan ikke fravikes ved avtale.
§ 27 Reklamasjon
Denne paragrafen regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangler ved tingen for å
ikke tape sine rettigheter.
Hovedregelen er at forbrukeren må gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg
mangelen (reklamere) innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha
oppdaget mangelen. Denne fristen for å reklamere, som kalles den relative
reklamasjonsfristen, kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da
forbrukeren oppdaget mangelen.
I tillegg til den relative reklamasjonsfristen har forbrukerkjøpsloven en absolutt
reklamasjonsfrist på to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller
deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere
fem år.
Det er unntak fra de absolutte reklamasjonsfristene:
-
Garanti: Dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for
mangler i lengre tid. -
Rettsmangler: Dersom det foreligger en mangel etter § 15 annet ledd bokstav g, dvs. en
rettsmangel.
Reklamasjon kan også fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å
avhjelpe mangler. Dette kan for eksempel være en produsent eller importør.
Dersom forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende.
Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i
strid med redelighet og god tro.
§ 28 Tilbakeholdsrett
Paragrafen gir forbrukeren tilbakeholdsrett ved mangler ved tingen. Forbrukeren kan holde
tilbake betalingen for å dekke krav som følge av mangelen.
§ 29 Retting og omlevering (avhjelp)
Denne paragrafen regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering (også
kalt avhjelp).
Retting innebærer at selgeren reparerer den mangelfulle tingen, mens omlevering innebærer
at selgeren leverer en ny, tilsvarende ting.
Forbrukeren kan velge mellom retting og omlevering, men selgeren kan neke å etterkomme
kravet dersom:
-
Det er umulig å gjennomføre den valgte beføyelsen.
-
Den valgte beføyelsen vil påføre selgeren uforholdsmessig store kostnader.
Ved vurderingen av om kostnadene er uforholdsmessige, skal det legges vekt på:
-
Verdien av en mangelfri ting: Jo mer verdifull tingen er, desto større grunn er det til å
akseptere høye kostnader for avhjelp. -
Mangelens betydning: Jo mer betydningsfull mangelen er for forbrukeren, desto større
grunn er det til å akseptere høye kostnader for avhjelp. -
Ulempe for forbrukeren: Dersom den andre beføyelsen kan gjennomføres uten vesentlig
ulempe for forbrukeren, taler det for å velge den beføyelsen.
Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren likevel
tilby å rette eller omlevere. Dersom selgeren retter eller omleverer i samsvar med loven, kan
forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving.
§ 30 Gjennomføring av avhjelp
Denne paragrafen regulerer hvordan retting og omlevering (avhjelp) skal
gjennomføres.
Avhjelp skal skje:
-
Uten kostnad for forbrukeren: Selgeren skal dekke alle kostnader forbundet med
avhjelpen, inkludert frakt, arbeidstimer og materialer. -
Uten vesentlig ulempe for forbrukeren: Avhjelpen skal ikke føre til urimelige
ulemper for forbrukeren, for eksempel at forbrukeren må være uten varen i lang tid. -
Innen rimelig tid: Avhjelpen skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har
reklamert over mangelen.
Forbrukeren skal ved avhjelp stille tingen til rådighet for selgeren. Ved omlevering skal
selgeren for egen regning ta den omleverte tingen tilbake. Frem til omlevering skjer, kan
forbrukeren holde tilbake det som er mottatt.
§ 31 Prisavslag
Paragrafen gir forbrukeren rett til å kreve prisavslag dersom mangelen ikke rettes
eller tingen omleveres.
Prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til
forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på
leveringstiden. Dette innebærer at forbrukeren skal få en reduksjon i
kjøpesummen som tilsvarer det verditapet mangelen har medført.
Forbrukeren kan ikke kreve prisavslag:
-
Ved salg av brukte ting på auksjon hvor han eller hun har anledning til å være
til stede.
§ 32 Heving
Denne paragrafen gir forbrukeren rett til å heve kjøpet i stedet for å kreve
prisavslag.
Forbrukeren kan heve kjøpet dersom mangelen er vesentlig.
§ 33 Erstatning
Paragrafen gir forbrukeren rett til å kreve erstatning for tap han eller hun lider
som følge av at tingen har en mangel.
§ 34 Produktskader
Paragrafen definerer selgerens erstatningsansvar for produktskader. En produktskade er
skade som en mangel ved tingen volder på andre ting enn selve
salgstingen, for eksempel at en defekt vaskemaskin ødelegger klær under vask.
Selgerens erstatningsansvar for tap som følge av en mangel omfatter:
-
Skade på salgstingen selv.
-
Skade på gjenstander som salgstingen brukes til å fremstille, eller som har nær og
direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. -
For andre produktskader enn dem som er nevnt over, kan forbrukeren kreve erstatning
med mindre selgeren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på
selgerens side.
§ 35 Krav mot tidligere salgsledd mv.
Paragrafen gir forbrukeren en direktekravsadgang i tilfeller der selgeren har kjøpt varen fra
en yrkessalgsledd, for eksempel en importør eller grossist.
Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere
yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av
selgeren eller en annen som har kjøpt varen fra det tidligere leddet.
Avtaler i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, kan
ikke gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav i større utstrekning enn det som kunne vært
avtalt mellom forbrukeren og selgeren.
§ 36 Ansvar for opplysninger etter § 16 annet ledd
Paragrafen fastslår at dersom en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd
har gitt opplysninger som er nevnt i § 16 annet ledd (dvs. opplysninger som er tatt med på
tingens innpakning, i en annonse eller annen markedsføring), så er han eller hun solidarisk
ansvarlig med selgeren for tap forbrukeren lider på grunn av opplysningene.
Dette betyr at forbrukeren kan velge å rette sitt krav enten mot selgeren,
tilvirkeren, eller personen i tidligere salgsledd som ga opplysningene.
Kapittel 7: Forbrukerens plikter (§§ 37-40)
Kapittel 7 i forbrukerkjøpsloven omhandler forbrukerens plikter i kjøpsforholdet. Den sentrale
plikten er å betale kjøpesummen, men kapitlet regulerer også forbrukerens plikt til å
medvirke for at selgeren skal kunne oppfylle sin del av avtalen.
§ 37 Kjøpesummens størrelse
Paragrafen fastslår hvordan kjøpesummen skal beregnes.
Hovedregelen er at kjøpesummen følger av avtalen, det vil si det som partene har blitt
enige om.
Paragrafen har også regler for tilfeller der kjøpesummen ikke er avtalt:
-
Gjengs pris: Dersom kjøpesummen ikke er avtalt, skal forbrukeren betale gjengs
pris på avtaletiden for tilsvarende ting solgt under tilsvarende forhold. Med
«gjengs pris» menes den prisen som er vanlig for tilsvarende varer i markedet. -
Rimelig pris: Dersom det ikke er noen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale en
rimelig pris.
Bestemmelsen har videre regler for tilfeller der kjøpesummen skal beregnes ut fra tall, mål
eller vekt:
-
Tidspunkt for måling: Det avgjørende tidspunktet for å fastsette kjøpesummen er når
risikoen for tingen går over på forbrukeren. -
Fradrag for emballasje: Er prisen fastsatt etter vekt, skal vekten av emballasjen trekkes
fra.
Siste ledd i paragrafen begrenser selgerens adgang til å kreve gebyrer for
utsendelse av regning. Selgeren kan ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for
utstedelse og sending av regning, med mindre dette klart fremgår av avtalen.
§ 38 Tidspunktet for betaling. Tilbakeholdsrett
Paragrafen regulerer når forbrukeren skal betale kjøpesummen og forbrukerens
tilbakeholdsrett.
Hovedregelen er at forbrukeren skal betale når selgeren krever det.
Unntak:
-
Overlevering: Forbrukeren har ikke plikt til å betale kjøpesummen før tingen
blir overlevert eller stilt til hans eller hennes rådighet i samsvar med avtalen og loven. -
Forhåndsavtale: Forbrukeren er ikke bundet av en forhåndsavtale om plikt til å
betale på et bestemt tidspunkt, uavhengig av om selgeren oppfyller til rett tid.
Forbrukerens rett til å undersøke tingen:
Før forbrukeren betaler, har han eller hun rett til å få undersøke tingen på vanlig
måte, såfremt dette ikke er uforenlig med den avtalte fremgangsmåten for levering og
betaling.
§ 39 Sted for betaling
Paragrafen fastslår hovedregelen for betalingssted, som er selgerens forretningssted.
Dersom selgeren har mer enn ett forretningssted, legges det forretningsstedet til
grunn «som har nærmest tilknytning til kjøpet, med hensyn til slike forhold som partene
forutsatte på den tid da kjøpet ble inngått».
Dersom selgeren ikke har noe forretningssted med tilknytning til kjøpet, skal betalingen
skje på selgerens bosted.
Betaling mot overlevering:
Dersom betalingen skal skje mot overlevering av tingen eller et dokument, for eksempel et
gavekort, skal betalingen skje på det stedet der overleveringen skjer.
Selgerens ansvar for økte kostnader:
Selgeren svarer for økte kostnader i forbindelse med betalingen dersom forretningsstedet
er flyttet etter at kjøpet ble inngått.
§ 40 Forbrukerens medvirkning ved oppfyllelse av kjøpet
Paragrafen stiller krav til forbrukerens medvirkning for at selgeren skal kunne oppfylle sin
del av avtalen.
Forbrukeren skal:
-
Yte rimelig medvirkning for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet.
-
Overta tingen ved å hente eller motta den.
Det kan for eksempel være rimelig medvirkning at forbrukeren gir selgeren
nødvendige opplysninger, for eksempel adresse og telefonnummer, eller at
forbrukeren sørger for at det er tilgang til boligen der en vare skal leveres.
Kapittel 8: Avbestilling og retur (§§ 41-42)
Kapittel 8 i forbrukerkjøpsloven omhandler forbrukerens mulighet til å avbestille kjøpet
eller returnere en vare etter at den er levert. Kapitlet gir forbrukeren en viss
fleksibilitet, men slår samtidig fast at selgeren har krav på erstatning for tap som følge
av avbestilling.
§ 41 Avbestilling før levering
Paragrafen gir forbrukeren en generell rett til å avbestille tingen før levering,
men dette kan utløse erstatningsplikt for forbrukeren.
Dersom forbrukeren avbestiller tingen før levering, kan selgeren ikke fastholde kjøpet
og kreve betaling. Selgeren kan imidlertid kreve erstatning for tap som er en
følge av avbestillingen, med mindre noe annet er avtalt.
Normalerstatning (avbestillingsgebyr):
Partene kan avtale en normalerstatning ved avbestilling. Denne normalerstatningen, som
også kalles et avbestillingsgebyr, kan ikke settes høyere enn det erstatning
etter kapittel 11 normalt kan forventes å utgjøre.
Erstatningsutmåling:
Dersom det ikke er avtalt et avbestillingsgebyr, skal erstatningen utmåles etter de
alminnelige reglene i kapittel 11.
§ 42 Retur etter levering
Denne paragrafen regulerer retur av tingen etter at den er levert.
Hovedregelen er at etter at tingen er levert, blir forbrukeren ikke fritatt for å
betale kjøpesummen selv om tingen leveres tilbake til selgeren.
Unntak fra betalingsplikten:
-
Heving: Dersom kjøpet heves, faller kjøperens plikt til å betale kjøpesummen bort.
-
Angrerett: Dersom vilkårene for angrerett etter angrerettloven er oppfylt, er
forbrukeren fritatt for betalingsplikten. -
Avtale: Dersom det i avtalen er avtalt en rett til tilbakelevering, for eksempel ved
at tingen er kjøpt på prøve (hjemlån, deponering).
Bytterett:
Annet ledd i paragrafen slår fast at forbrukeren kan bytte tingen dersom bytterett
må anses avtalt eller følger av alminnelige rettsregler. Bytterett kan være avtalt
eksplisitt i kjøpsavtalen, eller den kan følge av for eksempel butikkens
generelle salgsbetingelser.
Kapittel 9: Selgerens krav ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side (§§ 43-48)
Kapittel 9 i forbrukerkjøpsloven omhandler selgerens rettigheter dersom forbrukeren
bryter kjøpsavtalen. Dette kan for eksempel være at forbrukeren ikke betaler kjøpesummen
i tide, eller at forbrukeren ikke henter varen til avtalt tid.
§ 43 Selgerens krav
Paragrafen gir en oversikt over selgerens rettigheter dersom forbrukeren bryter
kjøpsavtalen.
Dersom forbrukeren ikke betaler eller oppfyller sine øvrige plikter etter avtalen eller
loven, og dette ikke skyldes selgeren eller forhold på selgerens side, kan selgeren:
-
Kreve oppfyllelse: Selgeren kan fastholde kjøpet og kreve at forbrukeren oppfyller
sine forpliktelser, for eksempel at forbrukeren betaler kjøpesummen. -
Kreve heving: Selgeren kan heve kjøpet dersom forbrukerens kontraktsbrudd er
vesentlig. -
Kreve erstatning og rente: Selgeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider
som følge av forbrukerens kontraktsbrudd, og rente av forfalt kjøpesum. -
Holde ytelsen tilbake: Selgeren kan holde tilbake sin egen ytelse, for eksempel
leveringen av varen, inntil forbrukeren oppfyller sine forpliktelser.
§ 44 Rett til å kreve oppfyllelse
Denne paragrafen gir selgeren rett til å kreve oppfyllelse av kjøpet, dvs. at
forbrukeren betaler kjøpesummen og overtar tingen.
Unntak:
-
Hindringer utenfor forbrukerens kontroll: Selgeren kan ikke kreve oppfyllelse dersom
betalingen hindres av forhold utenfor forbrukerens kontroll, for eksempel stans i
betalingsformidlingen. -
Urimelig ventetid: Dersom tingen ennå ikke er levert, taper selgeren sin rett til
å kreve oppfyllelse dersom han venter urimelig lenge med å fremme kravet.
§ 45 Heving
Denne paragrafen gir selgeren rett til å heve kjøpet dersom forbrukeren ikke
oppfyller sine forpliktelser.
Vilkår for heving:
-
Vesentlig kontraktsbrudd: Selgeren kan bare heve kjøpet dersom forbrukerens
kontraktsbrudd er vesentlig. -
Betaling: Kjøpet kan heves dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen innen en
rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt. -
Overtakelse: Er tingen allerede overtatt av forbrukeren, kan selgeren bare heve
dersom det er tatt forbehold om det i avtalen, eller dersom forbrukeren
avviser tingen.
§ 46 Erstatning. Rente
Paragrafen gir selgeren rett til å kreve erstatning og rente dersom forbrukeren
ikke oppfyller sine forpliktelser.
Dersom kjøpesummen ikke betales i tide, kan selgeren kreve rente av kjøpesummen etter
morarenteloven.
Selgeren kan også kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av
kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt forbrukeren
godtgjør at kontraktsbruddet skyldes hindringer utenfor hans eller hennes kontroll,
for eksempel stans i betalingsformidlingen.
§ 47 Opplysningsplikt om hindring
Denne paragrafen pålegger forbrukeren en opplysningsplikt dersom han eller hun blir
hindret i å oppfylle kjøpet til rett tid.
Dersom forbrukeren er hindret i å oppfylle sine forpliktelser, skal han eller hun gi
selgeren melding om dette. Får ikke selgeren slik melding innen rimelig tid, kan
selgeren kreve erstattet tap som kunne vært unngått dersom han eller hun hadde fått
meldingen i tide.
§ 48 Spesifikasjon
Paragrafen gir selgeren rett til selv å foreta spesifikasjon av tingen dersom
forbrukeren ikke gjør det. Spesifikasjon innebærer å bestemme tingens form, mål eller
andre egenskaper.
Dersom forbrukeren skal bestemme tingens egenskaper, men ikke gjør dette til avtalt tid,
kan selgeren selv gjøre det. Selgeren må imidlertid først oppfordre forbrukeren til å
foreta spesifikasjonen og gi forbrukeren en rimelig frist til dette.
§ 48a Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi
Denne paragrafen gir nettselskapet rett til å avbryte (stenge) leveringen av
elektrisitet til en forbruker dersom forbrukeren har begått vesentlig
kontraktsbrudd.
Vilkår for stenging:
-
Vesentlig kontraktsbrudd: Stenging kan bare skje dersom forbrukeren har begått
vesentlig kontraktsbrudd, for eksempel ved å ikke betale regningene sine. -
Ingen fare for liv og helse: Stenging kan ikke skje dersom det er «fare for liv, helse
eller betydelig tingskade». -
Ikke åpenbart grunnløse innsigelser: Stenging kan ikke skje dersom forbrukeren har
innsigelser mot grunnlaget for stengingen, og disse innsigelsene ikke er «åpenbart
grunnløse».
Varsel om stenging:
Før stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel som blant
annet opplyser om:
-
Frist for betaling: At stengingen ikke vil skje dersom forbrukeren betaler innen fire
uker. -
Mulige konsekvenser av stenging: At stengingen kan medføre fare for liv, helse eller
betydelig tingskade, og at forbrukeren bør ta kontakt med nettselskapet dersom dette er
tilfellet. -
Innsigelser: At forbrukeren kan ta kontakt med nettselskapet dersom han eller hun har
innsigelser mot grunnlaget for stengingen. -
Kostnader: At forbrukeren kan bli pålagt å dekke kostnadene forbundet med stengingen.
-
Sosialtjenesten: At forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i kommunen for å
avklare om han eller hun har rett til økonomisk støtte for å unngå stengingen.
Unntak fra hevingsreglene:
Bestemmelsene i § 45 om heving ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side gjelder ikke. Det
samme gjelder § 55 om forventet kontraktsbrudd fra forbrukerens side.
Kapittel 10: Fellesregler om heving og omlevering (§§ 49-51)
Kapittel 10 i forbrukerkjøpsloven omhandler fellesregler for to sentrale
misligholdsbeføyelser: heving og omlevering. Disse beføyelsene gir forbrukeren
mulighet til å komme seg ut av en kjøpsavtale dersom det foreligger
kontraktsbrudd fra selgerens side. Kapitlet regulerer virkningene av heving og
omlevering, og hvordan det praktiske oppgjøret mellom partene skal
gjennomføres.
§ 49 Virkninger av heving
Denne paragrafen beskriver de rettslige virkningene av heving. Når et kjøp heves,
opphører partenes gjensidige plikter til å oppfylle avtalen.
Dette betyr at:
-
Selger: mister retten til å kreve betaling for varen.
-
Forbruker: mister retten til å kreve at selgeren leverer varen.
Dersom kjøpet er helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte
kreves tilbakeført. For eksempel dersom forbrukeren har betalt kjøpesummen, kan
han eller hun kreve å få pengene tilbake når kjøpet heves.
Tilbakeholdsrett:
En part kan likevel holde tilbake det som er mottatt, inntil den andre parten
gir tilbake det han eller hun har fått. Dette gjelder også dersom en part
har krav på erstatning eller rente, og betryggende sikkerhet ikke blir stilt.
Omlevering:
Dersom selgeren skal omlevere varen, kan forbrukeren holde tilbake det han
eller hun har mottatt, inntil omlevering skjer.
Avtalevilkår:
Hevingen har ingen betydning for avtalevilkår om:
-
Forretningshemmeligheter
-
Løsning av tvister
-
Partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen
§ 50 Avkastning og rente ved tilbakeføring
Denne paragrafen regulerer oppgjøret mellom partene når et kjøp heves, og
salgsgjenstanden eller kjøpesummen skal tilbakeføres.
Forbrukerens plikt:
Forbrukeren skal:
-
Godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen.
For eksempel dersom forbrukeren har leid ut en båt som han eller hun har kjøpt,
må han eller hun betale leieinntektene til selgeren når kjøpet heves. -
Gi selgeren rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har
hatt av tingen. For eksempel dersom forbrukeren har brukt en båt til fritidsformål
før hevingen, kan selgeren kreve et vederlag for denne bruken.
Selgerens plikt:
Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter selgeren å betale rente
etter morarenteloven fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen.
Unntak fra renteplikten:
Dersom forbrukeren avkreves vederlag for nytten av gjenstanden etter første ledd,
plikter selgeren likevel å betale slik rente fra den dag selgeren mottok betalingen.
§ 51 Tingens tilstand ved heving og omlevering
Denne paragrafen regulerer tilbakelevering av tingen når et kjøp heves eller
omleveres.
Hovedregelen er at forbrukeren må levere tilbake tingen i vesentlig samme stand og
mengde som han eller hun mottok den.
Dersom dette ikke er mulig, må forbrukeren erstatte verdien eller den
verdireduksjonen tingen har hatt.
Unntak fra erstatningsplikten:
-
Tingens beskaffenhet: Dersom årsaken til at det er umulig å tilbakelevere
tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet
forhold som ikke beror på forbrukeren, er forbrukeren fritatt fra
erstatningsplikten. For eksempel dersom en vare går i stykker på grunn av en
skjult feil som selgeren er ansvarlig for. -
Undersøkelse av tingen: Dersom tingen er blitt skadet eller forringet som følge
av en handling som var nødvendig for å undersøke om tingen hadde en mangel. -
Forbruk eller forandring: Dersom tingen helt eller delvis er forbrukt eller
forandret av forbrukeren før hevingen eller omleveringen, under forutsatt
bruk og før mangelen ble oppdaget.
Kapittel 11: Fellesregler om erstatning (§§ 52-54)
Kapittel 11 i forbrukerkjøpsloven omhandler fellesregler for erstatning ved
kontraktsbrudd.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder både for erstatningskrav som følge av
selgerens kontraktsbrudd (forsinkelse eller mangler), og for
forbrukerens kontraktsbrudd.
§ 52 Erstatningens omfang
Paragrafen definerer omfanget av erstatning som kan kreves ved kontraktsbrudd.
Hovedregelen er at erstatning for kontraktsbrudd skal svare til det økonomiske
tapet som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Dette omfatter:
-
Utlegg: Utgifter som forbrukeren har hatt i forbindelse med kontraktsbruddet, for
eksempel utgifter til reparasjon av en mangelfull vare eller til leie av en
erstatningsvare ved forsinkelse. -
Prisforskjell: Forskjellen mellom den avtalte prisen for varen og prisen
forbrukeren måtte betale for en tilsvarende vare på et senere tidspunkt,
for eksempel dersom forbrukeren hever kjøpet og må kjøpe en ny vare til en høyere
pris. -
Tapt fortjeneste: Inntektstap som forbrukeren har lidt som følge av
kontraktsbruddet, for eksempel dersom en næringsdrivende ikke kan bruke en
mangelfull vare i sin virksomhet.
Adekvanskravet:
Erstatning kan likevel bare kreves for tap som en med rimelighet kunne ha forutsett
som en mulig følge av kontraktsbruddet. Dette kalles adekvanskravet, og
innebærer at selgeren ikke kan holdes ansvarlig for fjernere og mer uforutsigbare
konsekvenser av kontraktsbruddet.
Unntak:
Erstatningsreglene i forbrukerkjøpsloven omfatter ikke:
-
Tap som følge av personskade.
-
Tap i forbrukerens næringsvirksomhet.
§ 53 Beregning av prisforskjell ved heving
Denne paragrafen gir regler for beregning av prisforskjellen når et kjøp
heves.
Dekningskjøp/dekningssalg:
Dersom forbrukeren foretar et dekningskjøp eller selgeren foretar et
dekningssalg på forsvarlig måte og innen rimelig tid etter at kjøpet ble hevet,
skal prisforskjellen beregnes ut fra kjøpesummen og prisen for
dekningstransaksjonen.
Et dekningskjøp er et kjøp forbrukeren foretar for å erstatte den mangelfulle
varen, mens et dekningssalg er et salg selgeren foretar for å bli kvitt den
mangelfulle varen.
Gjengs pris:
Dersom kjøpet heves uten at det foretas dekningskjøp eller dekningssalg,
og det er gjengs pris for tingen, skal prisforskjellen beregnes ut fra
kjøpesummen og den gjengse prisen på hevingstidspunktet.
Med «gjengs pris» menes den prisen som var vanlig for tilsvarende varer på
leveringstidspunktet.
§ 54 Plikt til å begrense tapet. Lemping av ansvar
Denne paragrafen inneholder to viktige bestemmelser som begrenser
erstatningsansvaret:
-
Plikt til å begrense tapet: En part som påberoper seg kontraktsbrudd fra den
andre partens side, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Dette
innebærer at den som er påført et tap, må forsøke å begrense tapet så mye
som mulig. For eksempel dersom forbrukeren ved selgerens forsinkelse kan leie
en tilsvarende vare, må han eller hun gjøre det for å begrense tapet. -
Lemping av ansvar: Erstatningen kan settes ned dersom den vil virke urimelig
for den ansvarlige parten. Dette kan for eksempel være tilfelle der tapet er
svært stort i forhold til kontraktsbruddet.
Kapittel 12: Forskjellige bestemmelser (§§ 55-61a)
Kapittel 12 i forbrukerkjøpsloven inneholder en rekke forskjellige bestemmelser
som supplerer de mer generelle reglene i loven.
§ 55 Forventet kontraktsbrudd
Denne paragrafen viser til kjøpsloven §§ 61 og 62 for regler om forventet
kontraktsbrudd.
Forventet kontraktsbrudd foreligger der en part har rimelig grunn til å tro at den
andre parten ikke vil oppfylle sin del av avtalen.
§ 56 Insolvensbehandling
Paragrafen viser til dekningsloven kapittel 7 for regler som gjelder dersom en av
partene i kjøpsavtalen kommer under insolvensbehandling.
§ 57 Kontraktsbrudd ved del av tingen
Paragrafen gir regler for tilfeller der selgerens kontraktsbrudd bare gjelder en
del av det solgte.
-
Mangelfull del: Omfatter selgerens kontraktsbrudd bare en del av det solgte,
gjelder reglene om mangler og forsinkelse for denne delen. -
Heving: Forbrukeren kan heve kjøpet i sin helhet dersom kontraktsbruddet er
vesentlig for hele kjøpet. -
Delvis heving: Hever forbrukeren for en del av det solgte, kan forbrukeren også
heve for andre deler som han eller hun ikke med rimelighet kan forventes å
beholde.
§ 58 Forbrukerens hevingsrett når det skal leveres etter hvert
Paragrafen regulerer heving når det er avtalt at selgeren skal levere tingen i flere
omganger.
-
Heving for enkeltstående leveringer: Dersom selgeren ikke oppfyller
kontraktsmessig ved en enkeltstående levering, kan forbrukeren heve for denne
leveringen. -
Heving for fremtidige leveringer: Gir kontraktsbruddet forbrukeren god grunn til å
regne med at det vil inntre kontraktsbrudd som vil gi hevingsrett ved senere
leveringer, kan han eller hun heve for slike leveringer dersom det skjer
innen rimelig tid. -
Heving for tidligere leveringer: Dersom forbrukeren hever for én levering,
kan forbrukeren også heve for tidligere leveringer som på grunn av
sammenhengen mellom leveringene ikke lenger kan brukes.
§ 59 Selgerens hevingsrett når det skal leveres etter hvert
Paragrafen regulerer selgerens hevingsrett når det er avtalt at selgeren skal
levere tingen i flere omganger.
-
Heving for enkeltstående leveringer: Dersom forbrukeren ikke oppfyller sin
del av avtalen ved en enkeltstående levering, kan selgeren heve for denne
leveringen. -
Heving for fremtidige leveringer: Gir kontraktsbruddet selgeren god grunn til
å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd som vil gi hevingsrett ved
senere leveringer, kan han eller hun heve for slike leveringer dersom det
skjer innen rimelig tid.
§ 60 Omsorg for tingen
Denne paragrafen pålegger partene en omsorgsplikt for tingen i tilfeller der
tingen ikke blir hentet eller tatt imot i rett tid.
Dersom forbrukeren ikke henter eller tar imot tingen til rett tid, skal selgeren
for forbrukerens regning ta rimelig vare på tingen. Det samme gjelder
dersom forbrukeren vil avvise en ting som han eller hun har overtatt.
En part som plikter å dra omsorg for tingen, kan la en tredjeperson forvare den.
§ 61 Særlig forbrukerbegrep i visse internasjonale kjøp
Denne paragrafen gir en spesiell definisjon av forbrukerkjøp i tilfeller der
kjøpet er internasjonalt, dvs. at partene har forretningssted eller bopel i
ulike stater utenfor EØS.
I slike tilfeller gjelder loven dersom kjøpet omfatter ting til personlig bruk for
kjøperen, kjøperens familie eller husstand.
§ 61a Tilsyn
Denne paragrafen gir Forbrukertilsynet og Markedsrådet myndighet til å føre tilsyn med
at bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven følges av næringsdrivende. Tilsyn utføres i
samsvar med reglene i markedsføringsloven.
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av reglene i forbrukerkjøpsloven, som anses
som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et
overtredelsesgebyr.
Kapittel 13: Ikrafttredelse og endringer i andre lover (§§ 62-63)
Dette kapitlet regulerer ikrafttredelsen av forbrukerkjøpsloven og nødvendige
endringer i andre lover.
§ 62 Ikrafttredelse
Loven trådte i kraft 1. juli 2002.
Annet ledd slår fast at loven bare gjelder for avtaler som sluttes etter at loven
trådte i kraft.
§ 63 Endringer i andre lover
Paragrafen lister opp en rekke endringer i andre lover, som følge av at
forbrukerkjøpsloven trådte i kraft.
Endringene omfatter blant annet:
-
Kommisjonsloven: En regel om at forbrukeren kan gjøre krav som følge av
mangler gjeldende mot kommittenten (den som har gitt kommisjonæren i oppdrag å
selge tingen), på samme måte som han eller hun kan gjøre krav gjeldende mot
selgeren. -
Produktkontrolloven: En presisering av definisjonen av forbrukertjenester,
slik at den samsvarer med forbrukerdefinisjonen i forbrukerkjøpsloven. -
Lov om behandling av forbrukertvister: En endring av definisjonen av
forbrukerkjøp, slik at den samsvarer med forbrukerdefinisjonen i
forbrukerkjøpsloven. -
Lov om merking av forbruksvarer: En presisering av definisjonen av
forbruksvarer, slik at den samsvarer med forbrukerdefinisjonen i
forbrukerkjøpsloven. -
Kredittkjøpsloven: En rekke endringer som i hovedsak tilpasser
kredittkjøpslovens regler til forbrukerdefinisjonen i
forbrukerkjøpsloven. -
Kjøpsloven: En rekke endringer, blant annet opphevelse av en del
bestemmelser som ikke lenger er aktuelle etter at forbrukerkjøpsloven trådte i
kraft, og tilføyelser som følge av forbrukerkjøpsdirektivet.