Forbrukerkjøpsloven § 36: Ansvar for uriktige opplysninger

§ 36. Ansvar for opplysninger etter § 16 annet ledd

Når en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd har gitt opplysning som nevnt i § 16 annet ledd, er han eller hun solidarisk ansvarlig med selgeren for tap forbrukeren lider på grunn av opplysningen.

Innledning: Når informasjonen ikke stemmer

I en ideell verden ville all produktinformasjon være korrekt og fullstendig. Realiteten er dessverre ofte en annen. Forbrukere blir jevnlig utsatt for uriktige eller villedende opplysninger om produkter, både fra selgere og fra andre aktører i leverandørkjeden, som produsenter og importører. Slike opplysninger kan forlede forbrukeren til å kjøpe et produkt som ikke lever opp til forventningene, og kan forårsake både økonomisk tap og frustrasjon.

Forbrukerkjøpsloven, med sitt fokus på å beskytte forbrukerens interesser, gir forbrukeren et vern mot slike situasjoner. Loven § 36 omhandler ansvar for opplysninger, og fastslår at en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd som har gitt uriktige opplysninger om en vare, er solidarisk ansvarlig med selgeren for tap forbrukeren lider på grunn av opplysningene.

Denne artikkelen tar sikte på å være en uttømmende og grundig analyse av forbrukerkjøpsloven § 36. Vi vil dykke ned i de komplekse juridiske spørsmålene knyttet til selgerens og tidligere salgsledds ansvar for uriktige opplysninger, og belyse de ulike vilkårene og unntakene som er knyttet til denne bestemmelsen. Gjennom praktiske eksempler og grundige drøftelser vil vi gi deg en dyp forståelse av dine rettigheter som forbruker, slik at du kan navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Solidaransvar: Flere parter kan holdes ansvarlig

Forbrukerkjøpsloven § 36 fastslår at en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd som har gitt uriktige opplysninger om en vare, er solidarisk ansvarlig med selgeren for tap forbrukeren lider på grunn av opplysningene.

Hva er solidaransvar?

Solidaransvar innebærer at forbrukeren kan rette sitt krav mot en hvilken som helst av de ansvarlige partene, og kreve hele erstatningsbeløpet fra denne parten. Den parten som har betalt erstatning til forbrukeren, kan deretter kreve regress fra de øvrige ansvarlige partene.

Eksempel på solidaransvar

Dersom en forbruker kjøper en vare hos en forhandler, og varen er mangelfull på grunn av uriktige opplysninger som produsenten har gitt i en annonse, kan forbrukeren velge å rette sitt krav enten mot forhandleren eller mot produsenten. Dersom forbrukeren velger å rette kravet mot forhandleren, og forhandleren betaler erstatning til forbrukeren, kan forhandleren deretter kreve regress fra produsenten.

Formålet med solidaransvar

Formålet med solidaransvar er å styrke forbrukerens rettssikkerhet. Forbrukeren slipper å ta stilling til hvem som er den rette ansvarlige parten, og kan i stedet rette sitt krav mot den parten som er mest tilgjengelig eller som har best økonomi.

Vilkår for solidaransvar

For at en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd skal være solidarisk ansvarlig med selgeren, må følgende vilkår være oppfylt:

Uriktige opplysninger: Det må være gitt uriktige opplysninger om varen.
Opplysningene må være gitt i markedsføring: Opplysningene må være gitt på tingens innpakning, i en annonse eller i annen markedsføring.
Opplysningene må være gitt på vegne av selgeren eller et tidligere salgsledd: Opplysningene må være gitt på vegne av den som selger varen til forbrukeren, eller på vegne av en som har solgt varen til et tidligere ledd i leverandørkjeden.
Forbrukeren må ha lidt et tap: Forbrukeren må ha lidt et økonomisk tap som følge av de uriktige opplysningene.
Årsakssammenheng: Det må være årsakssammenheng mellom de uriktige opplysningene og forbrukerens tap.

Nærmere om vilkårene for solidaransvar

Uriktige opplysninger

Opplysningene må være faktiske uriktige. Det er ikke tilstrekkelig at opplysningene er vage, upresise eller misvisende.

Opplysningene må være gitt i markedsføring

Opplysningene må være gitt på tingens innpakning, i en annonse eller i annen markedsføring. Dette innebærer at opplysninger som er gitt i en privat samtale mellom selgeren og forbrukeren, ikke omfattes av § 36.

Opplysningene må være gitt på vegne av selgeren eller et tidligere salgsledd

Opplysningene må være gitt på vegne av den som selger varen til forbrukeren, eller på vegne av en som har solgt varen til et tidligere ledd i leverandørkjeden. Dette innebærer at opplysninger som er gitt av en tredjeperson som ikke har noen tilknytning til salget av varen, ikke omfattes av § 36.

Forbrukeren må ha lidt et tap

Forbrukeren må ha lidt et økonomisk tap som følge av de uriktige opplysningene. Dette kan for eksempel være:

Prisforskjell: Dersom forbrukeren har betalt en høyere pris for varen enn det den er verdt på grunn av de uriktige opplysningene, kan han eller hun kreve erstatning for prisforskjellen.
Utlegg: Dersom forbrukeren har hatt utlegg som følge av de uriktige opplysningene, for eksempel kostnader til reparasjon av varen, kan han eller hun kreve erstatning for utleggene.

Årsakssammenheng

Det må være årsakssammenheng mellom de uriktige opplysningene og forbrukerens tap. Dette innebærer at forbrukeren må sannsynliggjøre at han eller hun ikke ville ha kjøpt varen dersom han eller hun hadde kjent til de riktige opplysningene.

Bevisbyrde

Forbrukeren har bevisbyrden for at alle vilkårene for solidaransvar er oppfylt.

Unntak fra solidaransvaret: Når selgeren går fri

Forbrukerkjøpsloven § 16 annet ledd annet punktum inneholder et unntak fra solidaransvaret. Bestemmelsen fastslår at selgeren ikke er ansvarlig for opplysninger som er gitt av en annen enn selgeren på tingens innpakning, i en annonse eller i annen markedsføring, dersom selgeren viser at han eller hun verken kjente til eller med rimelighet kunne ha kjent til opplysningene.

Formålet med unntaket

Formålet med unntaket er å beskytte selgeren mot ansvar for opplysninger som han eller hun ikke har kontroll over. Det ville være urimelig å holde selgeren ansvarlig for opplysninger som er gitt av en produsent eller en importør, dersom selgeren ikke visste eller burde ha visst om opplysningene.

Vilkår for unntaket

For at selgeren skal bli fritatt for ansvar, må alle følgende vilkår være oppfylt:

Opplysningene må være gitt av en annen enn selgeren: Opplysningene må ikke være gitt av selgeren selv.
Opplysningene må være gitt i markedsføring: Opplysningene må være gitt på tingens innpakning, i en annonse eller i annen markedsføring.
Selgeren må ikke ha kjent til eller med rimelighet kunne ha kjent til opplysningene: Selgeren må verken positivt ha visst om opplysningene, eller burde ha visst om dem dersom han eller hun hadde utvist normal aktsomhet.

Bevisbyrde

Det er selgeren som har bevisbyrden for at alle vilkårene for unntaket er oppfylt.

Praktisk anvendelse av § 36: Eksempler fra virkeligheten

For å illustrere hvordan forbrukerkjøpsloven § 36 anvendes i praksis, la oss se på noen konkrete eksempler:

Eksempel 1: Den “vannavstøtende” jakken

Kari kjøper en jakke hos Klesbutikken AS. På jakkens innpakning står det at jakken er “vannavstøtende”. Kari bruker jakken i regnvær, og oppdager at jakken ikke er vannavstøtende i det hele tatt. Kari blir våt og forkjølet, og må være hjemme fra jobb i en uke. Kari kontakter Klesbutikken AS og krever erstatning for tapte arbeidsfortjeneste.

I dette tilfellet har Kari rett til å kreve erstatning fra Klesbutikken AS. Produsenten av jakken har gitt uriktige opplysninger om jakkens egenskaper på jakkens innpakning, og er derfor solidarisk ansvarlig med Klesbutikken AS for Karis tap. Kari kan velge å rette sitt krav enten mot Klesbutikken AS eller mot produsenten.

Eksempel 2: Den “energieffektive” vaskemaskinen

Peder kjøper en vaskemaskin hos Hvitevaresenteret AS. I en annonse for vaskemaskinen står det at den er “energieffektiv”. Peder kjøper vaskemaskinen, og oppdager at den bruker mye mer strøm enn det som ble opplyst i annonsen. Peder kontakter Hvitevaresenteret AS og krever erstatning for de ekstra strømutgiftene han har hatt.

I dette tilfellet har Peder rett til å kreve erstatning fra Hvitevaresenteret AS. Produsenten av vaskemaskinen har gitt uriktige opplysninger om vaskemaskinens egenskaper i en annonse, og er derfor solidarisk ansvarlig med Hvitevaresenteret AS for Peders tap. Peder kan velge å rette sitt krav enten mot Hvitevaresenteret AS eller mot produsenten.

Eksempel 3: Den “allergivennlige” sminkekosten

Line kjøper en sminkekost hos Parfymeriet AS. På sminkekostens innpakning står det at den er “allergivennlig”. Line bruker sminkekosten, og får en allergisk reaksjon. Line kontakter Parfymeriet AS og krever erstatning for utgifter hun har hatt til legebehandling.

I dette tilfellet har Line rett til å kreve erstatning fra Parfymeriet AS. Produsenten av sminkekosten har gitt uriktige opplysninger om sminkekostens egenskaper på sminkekostens innpakning, og er derfor solidarisk ansvarlig med Parfymeriet AS for Lines tap. Line kan velge å rette sitt krav enten mot Parfymeriet AS eller mot produsenten.

Oppsummering: Solidaransvar – En styrking av forbrukervernet

Forbrukerkjøpsloven § 36 gir forbrukeren et viktig vern mot uriktige opplysninger om varer. Bestemmelsen fastslår at en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd som har gitt uriktige opplysninger om en vare, er solidarisk ansvarlig med selgeren for tap forbrukeren lider på grunn av opplysningene.

Solidaransvaret innebærer at forbrukeren kan rette sitt krav mot en hvilken som helst av de ansvarlige partene, og kreve hele erstatningsbeløpet fra denne parten.

Det finnes imidlertid et unntak fra solidaransvaret. Selgeren er ikke ansvarlig for opplysninger som er gitt av en annen enn selgeren på tingens innpakning, i en annonse eller i annen markedsføring, dersom selgeren viser at han eller hun verken kjente til eller med rimelighet kunne ha kjent til opplysningene.

Ved å forstå reglene om solidaransvar i forbrukerkjøpsloven § 36, kan forbrukeren navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Forholdet til andre lovparagrafer

§ 16: Definerer hva som utgjør en mangel ved tingen, herunder mangler som følge av uriktige opplysninger.
§ 26: Gir en oversikt over forbrukerens krav ved mangler, herunder retten til å kreve erstatning for tap som følge av mangelen.
§ 27: Regulerer forbrukerens plikt til å reklamere over mangelen innen visse frister, som også gjelder for krav mot tidligere salgsledd.
§ 33: Regulerer forbrukerens rett til å kreve erstatning for tap som følge av mangelen, som også gjelder for krav mot tidligere salgsledd.
§ 35: Gir forbrukeren rett til å gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver som har utført arbeid på tingen, som også kan være relevant ved krav som følge av uriktige opplysninger.

Oppsummering: Forbrukerens rettigheter ved mangelfulle varer

Forbrukerkjøpsloven gir forbrukeren et omfattende sett av rettigheter ved mangelfulle varer. Disse rettighetene, som er regulert i §§ 26-36, gir forbrukeren et arsenal av verktøy for å håndtere slike situasjoner, fra retting og omlevering til prisavslag, heving og erstatning.

For å kunne benytte seg av disse rettighetene, er det essensielt at forbrukeren oppfyller sin reklamasjonsplikt, som er regulert i § 27. Forbrukeren må gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen innen visse frister. Unnlatelse av å reklamere i tide kan føre til at forbrukeren mister retten til å gjøre mangelen gjeldende.

Forbrukerkjøpsloven gir også forbrukeren en rett til å gjøre sitt mangelskrav gjeldende direkte mot et tidligere salgsledd eller en yrkesutøver som har utført arbeid på tingen, uten å måtte gå veien om selgeren. Denne retten, som er regulert i § 35, kalles ofte for et direktekrav.

Ved å forstå disse rettighetene og pliktene, kan forbrukeren navigere trygt i kjøpsjungelen og håndtere eventuelle misligholdssituasjoner på en effektiv og hensiktsmessig måte.