§ 68. Fraværende arving
Hvis det er uvisst om en arving lever og dermed ikke sikkert at han eller hun har overlevd arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren. Hvis det senere blir klarlagt at arvingen har overlevd arvelateren, kan arvingen eller – om arvingen er død – hans eller hennes arvinger, innen foreldelsesfristen i § 71, kreve arven fra dem som har mottatt den, etter reglene i § 70. Er arvingen ved kjennelse regnet for å være død etter lov om forsvunne personar §§ 8 eller 9, gjelder fristen i samme lov § 18 dersom denne fristen går ut før foreldelsesfristen i § 71.
Hvis en arving er forsvunnet etter arvefallet eller er fraværende uten kjent oppholdssted, skal det settes av arv til arvingen i skifteoppgjøret etter reglene i §§ 125 og 146.
Arveloven § 68 omhandler fraværende arvinger og regulerer hva som skjer med arven når en arving er forsvunnet eller fraværende. Paragrafen tar for seg to ulike situasjoner:
-
Uvisst om arvingen lever på arvefallet: Dersom det er usikkert om en potensiell arving lever på tidspunktet for arvelaterens død, og dermed usikkert om vedkommende har overlevd arvelateren, skal arvingen anses som død før arvelateren.
-
Arvingen er forsvunnet etter arvefallet: Dersom en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted etter at arven har falt, skal det settes av arv til arvingen i skifteoppgjøret.
I denne artikkelen vil vi gi en grundig gjennomgang av arveloven § 68, med fokus på de to situasjonene paragrafen regulerer. Vi vil belyse de juridiske problemstillingene knyttet til fraværende arvinger, og gi praktiske eksempler for å illustrere hvordan paragrafen anvendes.
Uvisst om arvingen lever på arvefallet
Arveloven § 68 første ledd fastslår at dersom det er uvisst om en arving lever på tidspunktet for arvefallet, skal arvingen anses som død før arvelateren. Dette innebærer at arvingen ikke vil arve, og arven vil fordeles som om vedkommende ikke eksisterte.
Denne regelen kan virke streng, men den er nødvendig for å sikre en effektiv og praktisk gjennomføring av skifteoppgjøret. Uten en slik regel ville skiftet måtte utsettes på ubestemt tid i påvente av at den potensielle arvingen dukker opp eller det blir avklart om vedkommende er i live.
Beviskrav for overlevelse
For at en arving skal anses å ha overlevd arvelateren, må det foreligge sikkerhet for dette. Det er ikke tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt. Beviskravet er med andre ord strengt.
I praksis vil det ofte være vanskelig å føre bevis for at en arving har overlevd arvelateren, særlig i tilfeller der begge omkommer i samme ulykke eller lignende hendelse. I slike tilfeller vil det ofte være umulig å fastslå den nøyaktige dødsrekkefølgen.
Rett til tilbakesøkning
Dersom det senere blir klarlagt at arvingen faktisk overlevde arvelateren, har arvingen eller – om arvingen er død – hans eller hennes arvinger, rett til å kreve arven tilbake fra dem som har mottatt den.
Denne retten til tilbakesøkning er imidlertid begrenset av foreldelsesfristen i arveloven § 71, som er ti år fra arvefallet. Det er viktig å merke seg at dersom arvingen er erklært død ved kjennelse etter lov om forsvunne personar §§ 8 eller 9, vil fristen i denne lovens § 18 gjelde dersom denne fristen utløper før foreldelsesfristen i arveloven § 71.
Oppgjør ved tilbakesøkning
Reglene for oppgjøret ved tilbakesøkning av arv er gitt i arveloven § 70. Hovedregelen er at de arvingene som har mottatt for mye i arv, er ansvarlige i samme forhold som deres andel av arven.
Dersom kravet gjelder en bestemt ting som er testamentert til en arving, kan denne arvingen kreve tingen tilbake fra den som har overtatt den. Tapet denne arvingen lider, kan han eller hun kreve fordelt på de andre arvingene.
Arvingen er forsvunnet etter arvefallet
Arveloven § 68 annet ledd regulerer situasjonen der en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted etter at arven har falt. I slike tilfeller skal det settes av arv til arvingen i skifteoppgjøret.
Denne regelen er ment å beskytte den fravæ-rende arvingens interesser. Uten en slik regel ville arvingens andel av arven bli fordelt mellom de øvrige arvingene, og den fraværende arvingen ville miste sin rett til arv dersom han eller hun senere dukker opp.
Avsetning av arv
Reglene for avsetning av arv til en fraværende arving er gitt i arveloven §§ 125 og 146. Hovedrege-len er at arven skal forvaltes i samsvar med lov om forsvunne personar kapittel 2.
Dette innebærer blant annet at det skal oppnev-nes en verge eller annen person til å ivareta den fraværende arvingens interesser, og at arven skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven.
Unntak fra avsetningsplikten
Det er imidlertid et unntak fra avsetningsplikten i arveloven § 146. Dersom arven er mindre enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, og det ikke er andre eiendeler som skal forvaltes for arvingen etter lov om forsvunne personar, skal det ikke settes av arv til arvingen dersom han eller hun har ektefelle, samboer med arverett etter loven, eller slektninger i rett opp- eller nedstigende linje.
I slike tilfeller skal arven fordeles mellom disse personene etter arvelovens regler.
Praktiske eksempler
For å illustrere hvordan arveloven § 68 anvendes i praksis, kan vi se på følgende eksempler:
Eksempel 1:
Per dør og etterlater seg to barn, Kari og Ola. Ola har vært forsvunnet i flere år, og det er uvisst om han lever. I dette tilfellet vil Ola anses som død før Per, og Kari vil arve hele arven etter sin far. Dersom Ola senere dukker opp, og kan bevise at han levde da Per døde, vil han ha rett til å kreve halvparten av arven tilbake fra Kari.
Eksempel 2:
Marit dør og etterlater seg en formue på 5 millioner kroner. Hun har to barn, Anne og Lars. Anne har vært savnet siden en fjelltur for to år siden. I dette tilfellet skal det settes av arv til Anne i skifteoppgjøret. Annes andel av arven, 2,5 millioner kroner, skal forvaltes i samsvar med lov om forsvunne personar kapittel 2. Dersom Anne senere dukker opp, vil hun ha rett til å få utbetalt sin andel av arven.
Oppsummering
Arveloven § 68 regulerer en kompleks og følelses-ladet problemstilling. Paragrafen balanserer hensynet til en effektiv skiftebehandling med behovet for å beskytte fraværende arvingers interesser.
Dersom det er uvisst om en arving lever på arvefallet, skal arvingen anses som død før arvelateren. Dersom arvingen er forsvunnet etter arvefallet, skal det settes av arv til arvingen i skifteoppgjøret.
Det er viktig å være klar over reglene i arveloven § 68 for å sikre at arven fordeles korrekt, og at fraværende arvingers rettigheter ivaretas.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]