Arveloven § 62
Har den lengstlevende testatoren overtatt arven etter et felles testament eller gjensidig testament, gjelder følgende regler hvis testatorene ikke etterlater seg livsarvinger, og det ikke er grunn til å tro at testatorene mente noe annet da testamentet ble opprettet:
a. Den lengstlevende testatoren rår i levende live som en eier over hele formuen selv om testamentet gir den førstavdødes arvinger arverett. Den lengstlevende kan når som helst gi én eller flere av arvingene fullt eller delvis arveoppgjør.
b. Hvis testamentet bestemmer noe om arverett for den førstavdødes arvinger, men ikke om den nærmere fordelingen mellom den førstavdødes arvinger og den lengstlevendes arvinger, skal på skiftet etter at den lengstlevende er død, den ene halvparten av den samlede formuen gå til den førstavdødes arvinger og den andre halvparten gå til den lengstlevendes arvinger.
c. Hvis testamentet ikke bestemmer noe om arvefordelingen etter den lengstlevendes død, rår han eller hun som en eier over hele formuen også ved testament. Har den lengstlevende ikke bestemt annet ved testament, går halvparten av den samlede formuen til den førstavdødes arvinger etter §§ 5 og 6, med mindre den lengstlevende på dødsfallstidspunktet er gift på nytt eller har samboer med arverett etter loven.
Analyse av § 62
Paragrafen gir supplerende tolkningsregler for felles testamenter og gjensidige testamenter når følgende tre kumulative vilkår er oppfylt:
-
Den lengstlevende testatoren har overtatt arven etter testamentet.
-
Ingen av testatorene etterlater seg livsarvinger. Med livsarvinger menes arvelaterens barn og barnas etterkommere (barnebarn, oldebarn osv.).
-
Det er ikke grunn til å tro at testatorene mente noe annet da testamentet ble opprettet. Dette innebærer at tolkningsreglene bare kommer til anvendelse dersom testamentet ikke gir klare holdepunkter for en annen løsning, eller det foreligger andre omstendigheter som tyder på at testatorene hadde en annen mening.
Dersom disse vilkårene er oppfylt, kommer paragrafens tre tolkningsregler til anvendelse.
a) Den lengstlevendes råderett over arven
Første ledd slår fast at den lengstlevende testatoren har full råderett over arven i levende live, selv om testamentet gir den førstavdødes arvinger arverett. Dette innebærer at den lengstlevende kan disponere over arven som en eier, for eksempel ved å selge eiendeler, gi gaver eller bruke midlene fritt.
Denne regelen kan virke overraskende, siden testamentet gir den førstavdødes arvinger arverett. Hensikten med regelen er å gi den lengstlevende størst mulig frihet til å disponere over arven mens han eller hun lever. Det forutsettes at den lengstlevende vil ta hensyn til den førstavdødes ønsker, men loven gir likevel den lengstlevende et stort handlingsrom.
Det presiseres at den lengstlevende kan når som helst gi én eller flere av arvingene fullt eller delvis arveoppgjør. Dette innebærer at den lengstlevende kan velge å gi arvingene sin arv før den lengstlevende selv dør, for eksempel hvis arvingene har et spesielt behov for midlene.
b) Likedeling mellom slektene ved sekundærdisposisjon
Dersom testamentet bestemmer at den førstavdødes arvinger skal arve, men ikke sier noe om hvordan arven skal fordeles mellom disse arvingene og arvingene etter den lengstlevende, skal arven etter den lengstlevende deles likt mellom de to slektene.
Dette er en vanlig løsning ved gjensidige testamenter, der ektefellene ønsker å sikre både sine egne og hverandres slektninger.
c) Den lengstlevendes fulle råderett uten sekundærdisposisjon
Dersom testamentet ikke inneholder noen bestemmelser om hvem som skal arve etter den lengstlevende, har den lengstlevende full råderett over hele formuen også ved testament.
Dette innebærer at den lengstlevende kan bestemme fritt hvem som skal arve ham eller henne, for eksempel ved å opprette et nytt testament.
Dersom den lengstlevende ikke har opprettet et nytt testament, skal halvparten av den samlede formuen gå til den førstavdødes arvinger. Den andre halvparten fordeles etter lovens arvegangsregler.
Denne tolkningsregelen skal imidlertid ikke gjelde dersom den lengstlevende på dødsfallstidspunktet er gift på nytt eller har en samboer med arverett. I så fall vil den nye ektefellen eller samboeren arve den lengstlevende i stedet for den førstavdødes arvinger.
Praktiske eksempler
For å illustrere hvordan arveloven § 62 fungerer i praksis, kan vi se på noen eksempler:
Eksempel 1:
Ekteparet Kari og Ola oppretter et gjensidig testament der de bestemmer at den lengstlevende skal arve den andre. Testamentet sier ingenting om hvem som skal arve når den lengstlevende dør. Kari dør først, og Ola arver henne.
I dette tilfellet er vilkårene i § 62 oppfylt: Ola har overtatt arven etter testamentet, Kari og Ola har ingen barn, og det er ikke holdepunkter for at de mente noe annet da de opprettet testamentet.
-
Konsekvens:* Ola har full råderett over arven etter Kari, både i levende live og ved testament. Dersom Ola ikke oppretter et nytt testament, vil halvparten av den samlede formuen etter Ola gå til Karis arvinger (for eksempel hennes søsken).
Eksempel 2:
Samboerparet Lise og Per oppretter et felles testament der de bestemmer at den lengstlevende skal arve den andre. I testamentet bestemmes det videre at når den lengstlevende dør, skal arven etter dem begge deles likt mellom Pers barn fra et tidligere forhold og Lises søster. Lise dør først, og Per arver henne.
I dette tilfellet er vilkårene i § 62 oppfylt: Per har overtatt arven etter testamentet, Lise og Per har ingen felles barn, og det er ikke holdepunkter for at de mente noe annet da de opprettet testamentet.
-
Konsekvens:* Selv om Per har full råderett over arven i levende live, er han bundet av sekundærdisposisjonen i testamentet. Når Per dør, skal arven etter ham og Lise deles likt mellom Pers barn og Lises søster.
Eksempel 3:
Ekteparet Astrid og Lars oppretter et gjensidig testament der de bestemmer at den lengstlevende skal arve den andre. Testamentet sier ingenting om hvem som skal arve når den lengstlevende dør. Astrid dør først, og Lars arver henne. Lars gifter seg senere på nytt med Anne.
I dette tilfellet er vilkårene i § 62 ikke lenger oppfylt: Selv om Lars har overtatt arven og Astrid og Lars ikke har felles barn, vil ikke tolkningsregelen i bokstav c komme til anvendelse fordi Lars er gift på nytt.
-
Konsekvens:* Lars har full råderett over arven etter Astrid i levende live, men når Lars dør, vil Anne arve ham, og hun vil dermed også arve den delen av formuen som Lars arvet etter Astrid. Astrids arvinger vil ikke få noe.
Avslutning
Arveloven § 62 gir viktige tolkningsregler for felles testamenter og gjensidige testamenter der arvelaterne ikke har livsarvinger. Reglene kan virke kompliserte, og det er derfor viktig å søke juridisk bistand fra en kvalifisert advokat hvis man er i tvil om hvordan reglene skal anvendes.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]