§ 135. Formålet med det offentlige skiftet
Under skiftet skal boets eiendeler og forpliktelser klarlegges, og det skal klarlegges hvem som er arvinger i boet. Skiftet avsluttes med et booppgjør som viser hvordan boets eiendeler fordeles.
Boets eiendeler skal under skiftet forvaltes på en forsvarlig måte.
Innledning
Arveloven § 135 fastslår formålet med offentlig skifte av et dødsbo. Bestemmelsen gir en kortfattet oversikt over de sentrale oppgavene som skal utføres under et offentlig skifte, og den understreker viktigheten av en forsvarlig forvaltning av boets eiendeler.
Denne artikkelen gir en grundig analyse av arveloven § 135, med fokus på bestemmelsens formål, anvendelsesområde, tolkning og eventuelle unntak. Artikkelen vil også belyse hvordan bestemmelsen fungerer i praksis gjennom relevante eksempler fra rettspraksis og hypotetiske scenarier.
Formål og anvendelsesområde
Arveloven § 135 har som formål å klargjøre hva som er målet med et offentlig skifte. Bestemmelsen skal sikre at skiftet gjennomføres på en måte som ivaretar interessene til både arvingene og kreditorene i boet.
Bestemmelsen får anvendelse ved offentlig skifte av dødsbo. Den gjelder ikke for privat skifte, der arvingene selv står for bobehandlingen.
Analyse av bestemmelsen
Arveloven § 135 kan deles inn i to hoveddeler:
1. Klarlegging av boets eiendeler, forpliktelser og arvinger
Første del av bestemmelsen fastslår at det under skiftet skal:
-
Klarlegges hvilke eiendeler og forpliktelser arvelateren etterlater seg. Dette innebærer at bostyreren eller tingretten må kartlegge arvelaterens formue og gjeld på dødsfallstidspunktet.
-
Klarlegges hvem som er arvinger i boet. Dette innebærer at man må identifisere arvelaterens ektefelle, samboer og slektninger som har rett til arv etter loven eller testamentet.
Denne delen av bestemmelsen understreker viktigheten av en grundig og nøyaktig kartlegging av boets stilling. En korrekt oversikt over boets eiendeler, forpliktelser og arvinger er en forutsetning for en rettferdig fordeling av arven.
2. Forsvarlig forvaltning av boets eiendeler
Andre del av bestemmelsen fastslår at boets eiendeler skal forvaltes på en forsvarlig måte under skiftet. Dette innebærer at bostyreren eller tingretten har en plikt til å:
-
Ta vare på boets eiendeler. Dette kan innebære å sikre eiendelene mot skade eller tap, for eksempel ved å sørge for forsikring eller oppbevaring på et trygt sted.
-
Forvalte eiendelene på en måte som er til boets beste. Dette kan innebære å selge eiendeler som er i ferd med å miste verdi, eller å investere midler for å oppnå avkastning.
Denne delen av bestemmelsen understreker at bostyreren eller tingretten har et ansvar for å forvalte boets eiendeler på en måte som ivaretar arvingenes interesser.
Booppgjøret
Arveloven § 135 slår fast at skiftet avsluttes med et booppgjør som viser hvordan boets eiendeler fordeles. Booppgjøret er et formelt dokument som skal gi en oversikt over:
-
Boets eiendeler og forpliktelser
-
Hvem som er arvinger i boet
-
Hvordan arven fordeles mellom arvingene
Booppgjøret skal fastsettes av tingretten ved kjennelse, jf. arveloven § 160.
Unntak og tolkningsspørsmål
Arveloven § 135 gir en generell beskrivelse av formålet med offentlig skifte. Bestemmelsen er ikke uttømmende, og det kan oppstå tolkningsspørsmål i enkelte tilfeller.
For eksempel kan det være uklart hva som ligger i kravet om forsvarlig forvaltning av boets eiendeler. Dette må vurderes konkret ut fra forholdene i det enkelte boet.
Videre kan det være spørsmål om hvilke regler som gjelder for forvaltningen av boets eiendeler i tilfeller der det er uenighet mellom arvingene. I slike tilfeller vil retten eller bostyreren måtte treffe avgjørelse om forvaltningen, jf. arveloven § 138.
Praktiske eksempler
Eksempel 1: Arving med spilleavhengighet
En person dør og etterlater seg to barn. Den ene av arvingene har et alvorlig spilleproblem. Arvingene er uenige om hvordan boet skal fordeles. Den ene arvingen ønsker å skifte boet privat, mens den andre arvingen mener at boet bør skiftes offentlig.
I et slikt tilfelle kan tingretten, etter begjæring fra den ene arvingen, åpne offentlig skifte. Tingretten vil da oppnevne en bostyrer som skal ivareta boets interesser. Bostyreren vil ha et ansvar for å forvalte boets eiendeler på en forsvarlig måte, og dette vil blant annet innebære å sikre at arvingen med spilleproblemer ikke får tilgang til midler fra boet før det er avklart hvordan arven skal fordeles.
Eksempel 2: Uenighet om salg av eiendom
En person dør og etterlater seg en verdifull eiendom. Arvingene er uenige om eiendommen skal selges eller ikke. Den ene arvingen ønsker å selge eiendommen for å få utbetalt sin del av arven, mens den andre arvingen ønsker å beholde eiendommen i familien.
I et slikt tilfelle kan tingretten, etter begjæring fra en av arvingene, åpne offentlig skifte. Tingretten vil da oppnevne en bostyrer som skal ivareta boets interesser. Bostyreren vil ha et ansvar for å forvalte eiendommen på en forsvarlig måte, og dette vil blant annet innebære å vurdere om eiendommen bør selges eller ikke. Bostyreren vil også ha et ansvar for å sørge for at eiendommen holdes forsikret og vedlikeholdt inntil det er avklart hva som skal skje med den.
Avslutning
Arveloven § 135 gir en generell beskrivelse av formålet med offentlig skifte. Bestemmelsen skal sikre at skiftet gjennomføres på en måte som ivaretar interessene til både arvingene og kreditorene i boet.
Bestemmelsen understreker viktigheten av en grundig kartlegging av boets eiendeler, forpliktelser og arvinger, og den slår fast at boets eiendeler skal forvaltes på en forsvarlig måte under skiftet.
[Se også: Helhetlig oversikt over arveloven]
[Se også: Ressursside for rettsområdet arverett]