Opplysningsplikt ved Telefonsalg: En grundig analyse

Innledning

Telefonsalg, en salgsform hvor en næringsdrivende tar kontakt med forbrukeren via telefon med det formål å tilby eller selge varer eller tjenester, er underlagt et omfattende regelverk i norsk rett. Sentralt i dette regelverket står opplysningsplikten, som sikrer at forbrukeren får tilstrekkelig informasjon for å kunne foreta et informert og veloverveid valg om hvorvidt han eller hun ønsker å inngå den aktuelle avtalen.

Denne artikkelen tar for seg opplysningsplikten ved telefonsalg i lys av angrerettloven (lov 20. juni 2014 nr. 27) og markedsføringsloven (lov 11. januar 2008 nr. 2), med særlig fokus på uanmodet telefonsalg, hvor forbrukeren ikke har bedt om å bli kontaktet av den næringsdrivende. Artikkelen belyser både innholdet i opplysningsplikten og virkningene av brudd på denne, samt formelle krav til avtaleinngåelse ved telefonsalg.

Uanmodet Telefonsalg: Et område med behov for særregler

Uanmodet telefonsalg, hvor forbrukeren blir kontaktet av den næringsdrivende uten forutgående anmodning, er en salgsform som har vært gjenstand for betydelig debatt og regulering. Bakgrunnen for dette er at forbrukeren i denne situasjonen kan være mer sårbar for pågående salgsteknikker, og kan ha behov for ekstra beskyttelse for å kunne foreta et veloverveid valg.

Lovgiveren har derfor innført en rekke særlige regler for uanmodet telefonsalg, som skiller seg fra reglene for andre salgsformer, herunder fjernsalg generelt og salg utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler. Disse særreglene har som formål å styrke forbrukervernet og sikre en balansert avtaleprosess.

Angrerettloven: Særregler for uanmodet telefonsalg

Angrerettloven, som regulerer opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler, inneholder særlige bestemmelser for avtaler inngått ved uanmodet telefonsalg, jf. angrerettloven § 10. Disse særbestemmelsene er i stor grad en videreføring av reglene i tidligere angrerettlov (lov 21. desember 2000 nr. 105), men med en del viktige justeringer for å harmonisere norsk rett med forbrukerrettighetsdirektivet (2011/83/EU).

Skriftlig bekreftelse av tilbud

Etter angrerettloven § 10 første ledd skal den næringsdrivende bekrefte sitt tilbud skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Dette kravet innebærer at forbrukeren ikke blir bundet av avtalen før han eller hun har akseptert tilbudet skriftlig. Denne ordningen, som ivaretar forbrukerens behov for å kunne vurdere tilbudet i ro og mak, skiller seg fra reglene for ordinært fjernsalg, hvor det er tilstrekkelig at den næringsdrivende bekrefter inngått avtale på et varig medium.

Den næringsdrivende er forpliktet til å opplyse forbrukeren om at han eller hun ikke blir bundet før skriftlig aksept er gitt, jf. angrerettloven § 10 første ledd annet punktum. Videre skal den næringsdrivende kunne dokumentere forbrukerens aksept, for eksempel ved å kunne fremlegge en signert avtale eller en epost fra forbrukeren som bekrefter aksept av tilbudet.

Unntak for avisabonnement og frivillige organisasjoner

Angrerettloven § 10 annet ledd gjør unntak fra kravet om skriftlig tilbud og aksept for salg av avisabonnement og salg fra frivillige organisasjoner. Denne unntaksregelen, som videreføres fra tidligere angrerettlov, er begrunnet i at salget av slike ytelser ofte er av lav verdi, og at det i praksis vil være lite hensiktsmessig med et krav om skriftlig avtaleinngåelse.

Når det gjelder salg fra frivillige organisasjoner, kan departementet i forskrift stille krav om registrering i Frivillighetsregisteret etter frivillighetsregisterloven for at organisasjonen skal anses som frivillig i lovens forstand, jf. angrerettloven § 10 tredje ledd. Denne forskriftshjemmelen er ment å sikre at unntaksbestemmelsen ikke misbrukes, og at kun reelle frivillige organisasjoner nyter godt av unntaket.

Innhold i det skriftlige tilbudet

Det skriftlige tilbudet som den næringsdrivende skal gi forbrukeren, skal som utgangspunkt inneholde alle opplysningene som den næringsdrivende har plikt til å gi forbrukeren før avtaleinngåelse, jf. angrerettloven § 8 første ledd. Disse opplysningene omfatter blant annet:

• Varens eller tjenestens viktigste egenskaper

• Den næringsdrivendes identitet, herunder foretaksnavn, adresse, telefonnummer, epostadresse og eventuelt organisasjonsnummer

• Den samlede prisen for varen eller tjenesten, inkludert alle avgifter og leveringskostnader

• Ordningene for betaling, levering, oppfyllelse og leveringsfrist

• Avtalens varighet, eventuelt vilkårene for å si opp avtalen

• At det foreligger angrerett, samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåten for å bruke angreretten

• At forbrukeren må bære kostnadene ved å returnere varene dersom angreretten brukes

• Eventuelle unntak fra angreretten

Kravene til innholdet i det skriftlige tilbudet ved uanmodet telefonsalg er dermed de samme som for andre avtaler inngått ved fjernsalg eller utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler. Dette sikrer at forbrukeren får tilstrekkelig informasjon, uavhengig av salgsformen.

Begrenset plass eller tid til informasjon

Dersom det er begrenset plass eller tid til å vise opplysningene i den skriftlige bekreftelsen, for eksempel fordi bekreftelsen gis per SMS, skal den næringsdrivende likevel gi visse minimumsopplysninger før avtalen inngås, jf. angrerettloven § 15 første ledd. Disse minimumsopplysningene omfatter:

• Varens eller tjenestens viktigste egenskaper

• Den næringsdrivendes identitet

• Den samlede prisen

• Retten til å gå fra avtalen

• Avtalens varighet, eller vilkårene for å gå fra avtalen

De øvrige opplysningene som kreves etter angrerettloven § 8 første ledd, skal den næringsdrivende gi til forbrukeren på en mer egnet måte, for eksempel ved å henvise til et nettsted hvor informasjonen er lett tilgjengelig, jf. angrerettloven § 15 annet ledd.

Markedsføringsloven: Regler for uanmodet markedsføring

Også markedsføringsloven, som regulerer markedsføring av varer og tjenester i næringsvirksomhet, inneholder regler for uanmodet markedsføring per telefon, jf. markedsføringsloven § 16.

Plikt til å presentere seg og opplyse om formålet

Etter markedsføringsloven § 16 annet ledd skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt, når denne ringer til en forbruker ved uanmodet markedsføring per telefon. Dersom henvendelsen skjer på vegne av en annen, skal også dette opplyses.

Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at forbrukeren umiddelbart forstår hvem som ringer og hva som er formålet med samtalen, slik at vedkommende kan vurdere om han eller hun ønsker å fortsette samtalen.

Informasjon om reservasjonsrett

Den næringsdrivende skal videre informere forbrukeren om reservasjonsretten etter markedsføringsloven § 12, jf. markedsføringsloven § 16 annet ledd. Reservasjonsretten innebærer at en forbruker kan reservere seg mot å motta uanmodet markedsføring per telefon, SMS/MMS eller epost. Den næringsdrivende er forpliktet til å legge til rette for at mottakeren enkelt og gebyrfritt kan reservere seg hos den næringsdrivende.

Reservasjonsretten er et viktig verktøy for forbrukere som ønsker å begrense mengden uanmodet markedsføring de mottar. Ved å reservere seg kan forbrukeren unngå å bli kontaktet av næringsdrivende som de ikke ønsker å ha kontakt med.

Virkningen av brudd på opplysningsplikten

Både angrerettloven og markedsføringsloven har regler om virkningen av brudd på opplysningsplikten ved telefonsalg. Disse reglene har som formål å sanksjonere ulovlig praksis og sikre at forbrukernes rettigheter ivaretas.

Angrerettloven: Utvidet angrefrist og økonomiske konsekvenser

Dersom den næringsdrivende ikke oppfyller kravene til forhåndsopplysninger etter angrerettloven § 8 første ledd, utvides angrefristen med inntil 12 måneder, jf. angrerettloven § 21 tredje ledd. Maksimal angrefrist kan dermed bli på totalt 12 måneder og 14 dager. Denne utvidelsen av angrefristen er en sanksjon som skal motivere næringsdrivende til å oppfylle sine informasjonsforpliktelser.

Videre vil den næringsdrivende ikke ha rett til å kreve dekket kostnader som det ikke er gitt opplysninger om før avtaleinngåelsen, jf. angrerettloven § 9. For eksempel vil ikke forbrukeren være forpliktet til å betale returkostnader dersom den næringsdrivende ikke har opplyst om at forbrukeren skal bære disse.

Markedsføringsloven: Forbud, påbud og overtredelsesgebyr

Markedsføringsloven gir Forbrukerombudet og Markedsrådet omfattende myndighet til å gripe inn mot ulovlig handelspraksis, herunder brudd på opplysningsplikten ved telefonsalg. Forbrukerombudet kan, dersom det finner at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, fatte enkeltvedtak om:

• Forbud mot handlinger som strider mot bestemmelser i eller gitt i medhold av markedsføringsloven

• Påbud som finnes nødvendige for å sikre at bestemmelser i eller gitt i medhold av markedsføringsloven overholdes

• Tvangsmulkt for å sikre at et forbud eller påbud overholdes

• Overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser i eller gitt i medhold av markedsføringsloven

Brudd på opplysningsplikten ved telefonsalg, herunder manglende informasjon om reservasjonsrett, kan dermed sanksjoneres med både forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Dette gir Forbrukerombudet effektive virkemidler til å håndheve regelverket og beskytte forbrukerne mot ulovlig praksis.

Konklusjon

Opplysningsplikten ved telefonsalg, særlig ved uanmodet telefonsalg, er et komplekst og viktig område i norsk rett. Lovgiveren har innført en rekke særregler for å styrke forbrukervernet og sikre en balansert avtaleprosess.

Næringsdrivende som benytter telefonsalg som salgsform, må ha god kjennskap til regelverket og oppfylle sine informasjonsforpliktelser for å unngå sanksjoner og tvister med forbrukere. Forbrukere på sin side bør være bevisste på sine rettigheter og benytte seg av de verktøyene lovgiveren har stilt til rådighet for å beskytte dem mot uønsket og ulovlig handelspraksis.

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i denne artikkelen er kun ment som generell veiledning og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. Feilinformasjon kan forekomme. Dersom du har konkrete spørsmål knyttet til opplysningsplikt ved telefonsalg, bør du kontakte en advokat.