Angrerett etter telefonsalg – har du blitt lurt av en tvilsom selger?

[Les vår fullstendige guide til angrerettloven her]

Telefonsalg har lenge vært en populær metode for markedsføring og salg av ulike varer og tjenester. Selv om det kan være en praktisk måte å handle på, kan telefonsalg også være en arena for tvilsom praksis. Aggressive salgsteknikker, mangelfull informasjon og uklare avtalevilkår kan føre til at forbrukere føler seg lurt. Heldigvis gir norsk lov et sterkt vern mot urimelig handelspraksis, og angrerettloven spiller en sentral rolle i å beskytte forbrukeres rettigheter ved telefonsalg.

Lovens formål og virkeområde

Angrerettloven har som formål å sikre at forbrukere får tilstrekkelig informasjon og en rimelig mulighet til å angre på kjøp inngått utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler eller ved fjernsalg, deriblant telefonsalg. Loven skal bidra til et høyt nivå av forbrukervern og fremme tillit til handel over landegrensene, jf. forbrukerrettighetsdirektivet fortale punkt 2 og 4. Angrerettloven bygger på totalharmonisering, noe som betyr at norske regler i prinsippet skal samsvare med direktivets bestemmelser, jf. forbrukerrettighetsdirektivet artikkel 4 og proposisjonen til ny angrerettlov punkt 2.1.

Loven gjelder for avtaler om salg av varer og tjenester til forbrukere når

den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet,
forbrukeren betaler eller forplikter seg til å betale en pris, og
avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.

(Angrerettloven § 1)

Uanmodet telefonsalg

Angrerettloven skiller mellom ulike former for telefonsalg. “Uanmodet telefonsalg”, jf. angrerettloven § 10, krever særlig beskyttelse av forbrukeren. Et uanmodet telefonsalg foreligger når:

en forbruker blir oppringt av en næringsdrivende uten selv å ha bedt om det,
forbruker har bedt den næringsdrivende om å ringe angående en bestemt vare eller tjeneste, men den næringsdrivende markedsfører og selger andre varer eller tjenester enn dem forbrukerens anmodning gjaldt, eller
forbruker ringer den næringsdrivende, og den næringsdrivende gjør et salgsfremstøt som ikke har direkte sammenheng med forbrukerens oppringing.

(Angrerettloven § 10, jf. proposisjonen punkt 3.7.7.)

I disse tilfellene skal den næringsdrivende bekrefte sitt tilbud skriftlig på et varig medium etter at telefonsamtalen er avsluttet. Forbrukeren blir ikke bundet av avtalen før han aksepterer tilbudet skriftlig, noe den næringsdrivende skal opplyse om i bekreftelsen.

(Angrerettloven § 10)

Krav til skriftlig bekreftelse

Det skriftlige tilbudet skal inneholde alle opplysninger som kreves etter angrerettloven § 8 første ledd. Dette inkluderer blant annet:

Varens eller tjenestens viktigste egenskaper
Den næringsdrivendes identitet, inkludert foretaksnavn, adresse, telefonnummer, faksnummer, epostadresse
Den samlede prisen for varen eller tjenesten, inkludert alle avgifter
Ordninger for betaling, levering, oppfyllelse, leveringsfrist
Informasjon om angrerett, inkludert vilkår, frister og fremgangsmåte
Kostnader ved retur av varer
Eventuelle unntak fra angreretten

Den skriftlige bekreftelsen skal også inneholde opplysning om at forbrukeren ikke er bundet av avtalen før han har akseptert tilbudet skriftlig.

(Angrerettloven § 10, jf. proposisjonen punkt 3.7.7)

Varig medium

Både tilbudet og aksepten skal gis på et “varig medium”. Et varig medium er definert i angrerettloven § 5 bokstav f som “enhver innretning som gjør forbrukeren eller den næringsdrivende i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form”.

Dette kan for eksempel være:

Papir
Epost
Tekstmelding (SMS)

Et varig medium sikrer at informasjonen kan lagres og dokumenteres, jf. proposisjonen til ny angrerettlov punkt 3.7.7.

Unntak fra krav om skriftlig bekreftelse

Kravet om skriftlig bekreftelse gjelder ikke ved salg av avisabonnement eller ved salg fra frivillige organisasjoner.

(Angrerettloven § 10 annet ledd)

Ordinært telefonsalg

Dersom forbrukeren selv ringer og bestiller varer eller tjenester per telefon, gjelder de vanlige reglene om fjernsalg. I disse tilfellene er det tilstrekkelig at den næringsdrivende bekrefter inngått avtale på et varig medium. Skriftlig aksept fra forbruker kreves ikke for at en bindende avtale skal anses inngått.

Forbrukerens rettigheter ved telefonsalg

Forbrukere har en rekke rettigheter ved telefonsalg, som skal beskytte dem mot urimelig handelspraksis.

Angrerett

Ved både uanmodet og ordinært telefonsalg har forbrukeren angrerett i 14 dager fra den dagen avtalen ble inngått, forutsatt at den næringsdrivende har oppfylt sin opplysningsplikt.

(Angrerettloven § 20 og § 21)

Forbrukeren kan angre på kjøpet uten å oppgi noen grunn. For å benytte seg av angreretten må forbrukeren gi den næringsdrivende melding om dette innen fristens utløp. Meldingen kan gis ved å fylle ut et standardisert angreskjema eller ved å gi en annen utvetydig erklæring.

(Angrerettloven § 20)

Retur av varer

Hvis forbrukeren angrer på kjøp av varer, skal han sende varene tilbake til den næringsdrivende uten unødig opphold og senest 14 dager fra melding om bruk av angrerett er gitt.

(Angrerettloven § 25)

Returkostnader

Forbrukeren skal som hovedregel betale de direkte kostnadene ved retur av varene, med mindre den næringsdrivende har påtatt seg å dekke disse, eller dersom den næringsdrivende har unnlatt å informere forbrukeren om at han skal bære returkostnadene.

(Angrerettloven § 25 annet ledd)

Tilbakebetaling av kjøpesum

Den næringsdrivende skal tilbakeføre alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren, inkludert leveringskostnader, uten unødig opphold og senest 14 dager etter at han har mottatt melding om bruk av angrerett. Tilbakebetalingen skal skje ved bruk av samme betalingsmiddel som forbrukeren benyttet, med mindre annet er avtalt.

(Angrerettloven § 24)

Forholdsmessig betaling for tjenester

Dersom forbrukeren angrer på kjøp av tjenester som har startet opp før angrefristens utløp etter hans uttrykkelige anmodning, skal han betale et beløp som står i forhold til det som er levert frem til han ga melding om bruk av angrerett. Beløpet skal beregnes på grunnlag av avtalt pris, med mindre denne er urimelig høy, i så fall skal beregningen skje ut fra markedsverdien for tilsvarende tjenester.

(Angrerettloven § 26)

Opplysningsplikt

Før avtalen inngås, har den næringsdrivende plikt til å gi forbrukeren opplysninger om en rekke forhold, inkludert:

Varens eller tjenestens viktigste egenskaper
Den samlede prisen, inkludert alle avgifter
Angrerett, inkludert vilkår, frister og fremgangsmåte
Returkostnader
Eventuelle unntak fra angreretten

(Angrerettloven § 8)

Dersom den næringsdrivende bryter opplysningsplikten, kan dette få en rekke konsekvenser, blant annet utvidet angrefrist og økonomiske sanksjoner.

Typiske problemstillinger ved telefonsalg

Enkelte salgsteknikker ved telefonsalg kan være problematiske og i strid med god forretningsskikk.

Aggressive salgsteknikker

Aggressive selgere kan presse forbrukere til å inngå avtaler de ikke ønsker, eller gi dem utilstrekkelig tid til å vurdere tilbudet. Selgere som ikke respekterer forbrukerens “nei” eller som bruker villedende eller truende språk, bryter god forretningsskikk.

Mangelfull informasjon

Dersom selgeren ikke gir fullstendig og korrekt informasjon om produktet, prisen, angreretten eller andre viktige vilkår, kan dette føre til at forbrukeren inngår en avtale på feilaktig grunnlag.

Utydelige avtalevilkår

Avtaler inngått per telefon bør bekreftes skriftlig med tydelige og forståelige avtalevilkår. Uklare vilkår, skjulte kostnader eller vilkår som er urimelig tyngende for forbrukeren, kan være i strid med markedsføringsloven.

Tips for å unngå å bli lurt ved telefonsalg

Vær kritisk: Ikke la deg presse til å inngå avtaler du ikke ønsker eller er usikker på.
Be om skriftlig informasjon: Insister på å få tilsendt skriftlig informasjon om produktet, prisen og avtalevilkårene før du inngår avtalen.
Les nøye gjennom avtalevilkårene: Forsikre deg om at du forstår alle vilkår og betingelser før du signerer avtalen.
Sjekk selskapets omdømme: Gjør undersøkelser på internett eller kontakt Forbrukerrådet for å få informasjon om selskapets omdømme og eventuelle klager.
Benytt angreretten: Dersom du angrer på kjøpet, må du benytte deg av angreretten innen fristen.

Hva bør du gjøre hvis du føler deg lurt?

Dersom du føler deg lurt av en tvilsom selger etter telefonsalg, bør du:

Kontakt selskapet: Forsøk å løse saken direkte med selskapet ved å klage skriftlig.
Kontakt Forbrukerrådet: Dersom du ikke kommer til enighet med selskapet, kan du kontakte Forbrukerrådet for veiledning og bistand.
Bring saken inn for Forbrukertvistutvalget: Forbrukertvistutvalget er et domstolslignende organ som behandler forbrukertvister.

Tilsyn og håndheving

Forbrukerombudet fører tilsyn med at næringsdrivende følger reglene i angrerettloven, jf. angrerettloven § 41. Ved brudd på loven kan Forbrukerombudet og Markedsrådet treffe vedtak for å hindre ulovlig praksis. Vedtakene kan gå ut på:

Forbud mot ulovlig praksis
Påbud om å endre praksis
Tvangsmulkt
Overtredelsesgebyr

(Angrerettloven § 42)

Ansvarsfraskrivelse

Informasjonen i denne artikkelen er kun ment som generell veiledning, og kan ikke erstatte juridisk rådgivning. Ta kontakt med en advokat for å få spesifikk juridisk bistand i din sak.