Tilbakekjøp av aksjer er en prosess hvor et aksjeselskap kjøper tilbake sine egne aksjer fra aksjonærene. Dette kan gjøres av ulike årsaker, for eksempel for å redusere antall utestående aksjer, øke aksjekursen eller for å bruke overskuddslikviditet. I denne artikkelen vil vi gi en grundig oversikt over reglene for tilbakekjøp av aksjer i aksjeselskaper, med fokus på når og hvordan tilbakekjøp kan gjennomføres.
Når kan et selskap kjøpe tilbake aksjer?
Aksjeloven setter en rekke rammer for når et selskap kan kjøpe tilbake egne aksjer.
Aksjeloven § 9-1:
(1) Selskapet kan erverve egne aksjer dersom det er hjemmel for det i vedtektene.
Dette innebærer at det må være en eksplisitt bestemmelse om tilbakekjøp i selskapets vedtekter. I tillegg må en rekke vilkår være oppfylt:
Aksjeloven § 9-2:
(1) Erverv av egne aksjer kan bare skje dersom selskapets frie egenkapital etter ervervet minst tilsvarer summen av aksjekapitalen og den øvrige bundne egenkapitalen etter §§ 3-2 og 3-3.
Dette betyr at selskapet må ha en tilstrekkelig solid økonomisk stilling til å kunne gjennomføre tilbakekjøpet.
Aksjeloven § 9-3:
(1) Erverv av egne aksjer kan bare skje for et vederlag som svarer til virkelig verdi.
Tilbakekjøpet må skje til en pris som reflekterer aksjenes reelle verdi.
Hvordan kjøpe tilbake aksjer?
Det finnes ulike måter å gjennomføre et tilbakekjøp av aksjer på:
Tilbakekjøp på børs
For selskaper notert på børs, er det vanlig å kjøpe tilbake aksjer i det åpne markedet.
Tilbakekjøp utenfor børs
Selskapet kan også kjøpe tilbake aksjer direkte fra aksjonærene utenfor børs.
Anbud
Selskapet kan invitere aksjonærene til å selge sine aksjer til en bestemt pris gjennom en anbudsprosess.
Prosedyre for tilbakekjøp
Uavhengig av hvilken metode som benyttes, må selskapet følge en bestemt prosedyre:
- Styrets beslutning: Styret må fatte en beslutning om tilbakekjøp.
- Generalforsamlingens godkjenning: I noen tilfeller må generalforsamlingen godkjenne tilbakekjøpet.
- Melding til Foretaksregisteret: Tilbakekjøpet må meldes til Foretaksregisteret.
Begrensninger på tilbakekjøp
Aksjeloven setter en rekke begrensninger på tilbakekjøp av aksjer:
- Maksimalt antall aksjer: Selskapet kan maksimalt kjøpe tilbake 10 % av aksjene i selskapet i løpet av en 12-måneders periode.
- Varighet: Tilbakekjøpstillatelsen fra generalforsamlingen kan ikke gis for et lengre tidsrom enn 18 måneder.
Formål med tilbakekjøp
Tilbakekjøp av aksjer kan ha ulike formål:
- Redusere antall utestående aksjer: Dette kan øke inntjeningen per aksje og gjøre selskapet mer attraktivt for investorer.
- Øke aksjekursen: Tilbakekjøp kan signalisere til markedet at selskapet mener aksjen er undervurdert.
- Bruke overskuddslikviditet: Tilbakekjøp kan være en måte å bruke overskuddslikviditet på, i stedet for å utbetale utbytte.
- Forhindre fiendtlig overtakelse: Ved å redusere antall utestående aksjer, kan selskapet gjøre det vanskeligere for en annen aktør å overta selskapet.
Eksempel
Et selskap har 1 million utestående aksjer. Selskapet ønsker å kjøpe tilbake 50 000 aksjer. Tilbakekjøpet kan gjennomføres på børs eller utenfor børs. Selskapet må melde tilbakekjøpet til Foretaksregisteret.
Oppsummering
Tilbakekjøp av aksjer er et komplekst område med en rekke juridiske og praktiske hensyn. Det er viktig å forstå reglene for tilbakekjøp for å kunne ta informerte beslutninger.