Samvirkeforetak (SA): En kooperativ selskapsform

Innholdsfortegnelse

Samvirkeforetak (SA) er en unik selskapsform som skiller seg fra tradisjonelle forretningsmodeller som aksjeselskap (AS) og ansvarlig selskap (ANS/DA). I et SA er hovedformålet å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom aktiv deltakelse i virksomheten, enten som kunder, leverandører eller ansatte. Denne artikkelen gir en grundig innføring i organiseringen og det juridiske rammeverket for samvirkeforetak i Norge.

Hva kjennetegner et samvirkeforetak?

  • Demokratisk styring: Medlemmene har lik stemmerett på generalforsamlingen, uavhengig av innskudd.
  • Begrenset ansvar: Medlemmene hefter ikke personlig for selskapets gjeld.
  • Åpent medlemskap: Alle som kan dra nytte av samvirkeforetakets formål kan bli medlemmer.
  • Fokus på samarbeid: Samvirkeforetak prioriterer samarbeid og felles mål fremfor profittmaksimering.
  • Overskuddsdeling: Overskudd kan fordeles mellom medlemmene basert på deres bruk av samvirkeforetaket.

Juridisk rammeverk

Samvirkeforetak reguleres av lov om samvirkeforetak (samvirkeloven) av 6. juni 1997 nr. 44. Loven definerer blant annet stiftelse, organisering, drift og avvikling av samvirkeforetak.

Nøkkelpunkter fra samvirkeloven:

  • Stiftelse: Minst to medlemmer må gå sammen for å stifte et SA.
  • Vedtekter: SA må ha vedtekter som regulerer formål, medlemskap, kapital og styring.
  • Generalforsamling: Generalforsamlingen er SA’s øverste organ, og alle medlemmer har stemmerett.
  • Styre: Styret velges av generalforsamlingen og har ansvar for den daglige ledelsen.
  • Regnskap og revisjon: SA må føre regnskap og ha revisor, med mindre loven gir unntak.

Organisering av et samvirkeforetak

Generalforsamling

Generalforsamlingen er samvirkeforetakets øverste organ og består av alle medlemmene. Generalforsamlingen har myndighet til å:

  • Vedta og endre vedtektene
  • Velge styremedlemmer
  • Godkjenne årsregnskap og årsberetning
  • Beslutte fordeling av overskudd
  • Beslutte avvikling av samvirkeforetaket

Styret

Styret velges av generalforsamlingen og har ansvar for den daglige ledelsen av samvirkeforetaket. Styret skal:

  • Iverksette generalforsamlingens beslutninger
  • Forvalte samvirkeforetakets midler
  • Sørge for forsvarlig regnskapsførsel
  • Representere samvirkeforetaket utad

Daglig leder

Styret kan ansette en daglig leder som har ansvar for den daglige driften.

Eksempler på samvirkeforetak

Samvirkeforetak finnes i mange bransjer, for eksempel:

  • Borettslag: Eierne av leilighetene er medlemmer i et samvirkeforetak som eier og forvalter eiendommen.
  • Landbruks- og fiskerisamvirker: Bønder og fiskere samarbeider om produksjon og salg av varer.
  • Forbrukersamvirker: Forbrukere går sammen for å kjøpe varer og tjenester til lavere priser, for eksempel Coop.
  • Banker og forsikringsselskaper: Noen banker og forsikringsselskaper er organisert som samvirkeforetak.

Oppsummering

Samvirkeforetak er en demokratisk og samarbeidsorientert selskapsform som gir medlemmene mulighet til å påvirke virksomheten og dele overskuddet. SA er et godt alternativ for virksomheter som ønsker å fremme felles mål og skape verdi for medlemmene. Samvirkeloven gir et solid juridisk rammeverk for etablering og drift av samvirkeforetak.

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.

Innholdsfortegnelse

Vi kan hjelpe deg, og sørge for at du får hjelp fra en dyktig advokat dersom saken din egner seg til det. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.