Oppsummering: Kapitalnedsettelse i aksjeselskaper er en prosess som innebærer å redusere selskapets aksjekapital. Dette kan gjøres for å dekke tap, tilbakebetale kapital til aksjonærene eller avsette midler til andre formål. Prosessen er nøye regulert i aksjeloven for å beskytte kreditorenes interesser.
Innledning
Kapitalnedsettelse er en prosess som innebærer å redusere et aksjeselskaps aksjekapital. Aksjekapitalen er den kapitalen som aksjonærene har skutt inn i selskapet ved stiftelsen, og som er registrert i Foretaksregisteret. Kapitalnedsettelse kan foretas av ulike årsaker, for eksempel for å dekke tap, tilbakebetale kapital til aksjonærene eller avsette midler til andre formål.
Kapitalnedsettelse er en inngripende prosess som kan ha betydelige konsekvenser for både selskapet og dets kreditorer. Det er derfor strenge regler for kapitalnedsettelse i aksjeloven, og prosessen må gjennomføres i samsvar med disse reglene.
Hjemmel i aksjeloven
Reglene om kapitalnedsettelse i aksjeselskaper finnes i aksjeloven kapittel 12. Kapitlet inneholder bestemmelser om blant annet:
-
Generalforsamlingens beslutning om kapitalnedsettelse: § 12-1
-
Beregning av tap og krav til egenkapital: § 12-2
-
Styrets forslag om å nedsette aksjekapitalen: § 12-3
-
Melding til Foretaksregisteret: § 12-4
-
Ikrafttredelse uten kreditorvarsel: § 12-5
-
Ikrafttredelse etter kreditorvarsel: § 12-6
-
Vedtektsbestemt innløsning av aksjer: § 12-7
Årsaker til kapitalnedsettelse
Det er flere årsaker til at et aksjeselskap kan ønske å nedsette aksjekapitalen. De vanligste årsakene er:
-
Dekning av tap: Dersom selskapet har gått med tap, kan aksjekapitalen nedsettes for å dekke tapet.
-
Tilbakebetaling av kapital til aksjonærene: Aksjekapitalen kan nedsettes for å tilbakebetale kapital til aksjonærene. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom selskapet har mer kapital enn det har behov for.
-
Avsetning til andre formål: Aksjekapitalen kan nedsettes for å avsette midler til andre formål, for eksempel til et fond for fremtidige investeringer.
Typer kapitalnedsettelse
Det finnes to hovedtyper av kapitalnedsettelse:
-
Nominell kapitalnedsettelse: Ved nominell kapitalnedsettelse reduseres aksjekapitalen uten at det foretas noen utbetaling til aksjonærene. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom selskapet ønsker å dekke tap uten å utbetale midler.
-
Reell kapitalnedsettelse: Ved reell kapitalnedsettelse reduseres aksjekapitalen og det foretas en utbetaling til aksjonærene. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom selskapet ønsker å tilbakebetale kapital til aksjonærene.
Fremgangsmåte ved kapitalnedsettelse
Fremgangsmåten ved kapitalnedsettelse er nøye regulert i aksjeloven. Prosessen kan grovt sett deles inn i følgende trinn:
-
Styrets forslag: Styret utarbeider et forslag til kapitalnedsettelse, som skal inneholde opplysninger om blant annet årsaken til kapitalnedsettelsen, nedsettingsbeløpet og hvordan nedsettelsen skal gjennomføres.
-
Generalforsamlingens beslutning: Generalforsamlingen behandler og avgjør styrets forslag. For at forslaget skal bli vedtatt, kreves det som hovedregel tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmer og av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.
-
Kreditorvarsel: Dersom kapitalnedsettelsen skal foretas med utbetaling til aksjonærene eller til avsetning til fond, skal selskapets kreditorer varsles om kapitalnedsettelsen. Kreditorene har da en frist på to måneder til å fremme innsigelser mot kapitalnedsettelsen.
-
Registrering i Foretaksregisteret: Når generalforsamlingens beslutning om kapitalnedsettelse er fattet og eventuelle innsigelser fra kreditorene er behandlet, skal kapitalnedsettelsen meldes til Foretaksregisteret for registrering.
-
Ikrafttredelse: Kapitalnedsettelsen trer i kraft når den er registrert i Foretaksregisteret.
Beskyttelse av kreditorenes interesser
Aksjeloven inneholder en rekke bestemmelser som skal beskytte kreditorenes interesser ved kapitalnedsettelse. De viktigste bestemmelsene er:
-
Krav til egenkapital: Etter aksjeloven § 12-2 annet ledd kan ikke kapitalnedsettelsen foretas dersom selskapet etter nedsettingen ikke har tilbake netto eiendeler som gir dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital for øvrig.
-
Kreditorvarsel: Som nevnt ovenfor skal selskapets kreditorer varsles om kapitalnedsettelsen dersom den skal foretas med utbetaling til aksjonærene eller til avsetning til fond. Kreditorene har da en frist på to måneder til å fremme innsigelser mot kapitalnedsettelsen.
-
Sikkerhetsstillelse: Dersom en kreditor med en omtvistet eller ikke forfalt fordring fremmer innsigelse mot kapitalnedsettelsen, kan kreditoren kreve at det stilles betryggende sikkerhet for fordringen.
Konsekvenser av kapitalnedsettelse
Kapitalnedsettelse kan ha en rekke konsekvenser for både selskapet og dets kreditorer. De viktigste konsekvensene er:
-
Redusert aksjekapital: Kapitalnedsettelsen medfører at selskapets aksjekapital reduseres. Dette kan ha betydning for selskapets kredittverdighet.
-
Utbetaling til aksjonærene: Ved reell kapitalnedsettelse foretas det en utbetaling til aksjonærene. Dette kan medføre at selskapet får mindre kapital til disposisjon.
-
Endring av selskapets vedtekter: Kapitalnedsettelsen medfører at selskapets vedtekter må endres.
Oppsummering
Kapitalnedsettelse er en inngripende prosess som må gjennomføres i samsvar med aksjelovens regler. Prosessen kan foretas av ulike årsaker, og den kan ha betydelige konsekvenser for både selskapet og dets kreditorer. Aksjeloven inneholder en rekke bestemmelser som skal beskytte kreditorenes interesser ved kapitalnedsettelse.
Tabell over viktige punkter ved kapitalnedsettelse
Punkt | Beskrivelse |
Hjemmel i aksjeloven | Kapittel 12 |
Årsaker til kapitalnedsettelse | Dekning av tap, tilbakebetaling av kapital til aksjonærene, avsetning til andre formål |
Typer kapitalnedsettelse | Nominell og reell |
Fremgangsmåte | Styrets forslag, generalforsamlingens beslutning, kreditorvarsel, registrering i Foretaksregisteret, ikrafttredelse |
Beskyttelse av kreditorenes interesser | Krav til egenkapital, kreditorvarsel, sikkerhetsstillelse |
Konsekvenser av kapitalnedsettelse | Redusert aksjekapital, utbetaling til aksjonærene, endring av selskapets vedtekter |
Eksempel
Et aksjeselskap har gått med tap de siste årene, og egenkapitalen er redusert til under halvparten av aksjekapitalen. Styret foreslår derfor overfor generalforsamlingen at aksjekapitalen nedsettes for å dekke tapet. Generalforsamlingen vedtar styrets forslag. Selskapets kreditorer varsles om kapitalnedsettelsen, og ingen av kreditorene fremmer innsigelser. Kapitalnedsettelsen meldes deretter til Foretaksregisteret for registrering. Når kapitalnedsettelsen er registrert, er selskapets aksjekapital redusert, og tapet er dekket.
Avslutning
Kapitalnedsettelse er et komplekst juridisk tema, og denne artikkelen har kun gitt en oversikt over de viktigste reglene og fremgangsmåten. Dersom du har spørsmål om kapitalnedsettelse, bør du kontakte en advokat.